Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
294 treff
Bokmålsordboka
152
oppslagsord
bør
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byrðr
,
beslektet med
bære
(
1
I)
;
jamfør
byrde
Betydning og bruk
noe som en bærer
;
så mye som en greier å bære på én gang
;
byrde
(1)
Eksempel
bære tunge
bører
;
en
bør
med ved
i overført betydning: noe som tynger
;
tyngsel
Eksempel
en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom
Faste uttrykk
legge bører på
gjøre det tyngre for noen
;
legge harde skatter og avgifter på folk
lette børen for
gjøre noe lettere for noen
være til bør for
skaffe en annen bry eller utgifter
Artikkelside
bør
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
norrønt
burðr
‘bæring, fødsel’
;
beslektet
med
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
livmor hos
pattedyr
Artikkelside
bør
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byrr
;
beslektet
med
bære
(
1
I)
Betydning og bruk
medvind
, vind for å seile
;
jamfør
motbør
og
medbør
Eksempel
vente på
bør
i overført betydning:
framdrift
;
fart
Eksempel
bedriften har god bør for tiden
Artikkelside
burde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
byrja
, preteritum
burði
‘tilkomme’
Betydning og bruk
(etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle
;
ha rett eller plikt til å
Eksempel
alle bør ta tran
;
en av oss bør være til stede
;
jeg
burde
visst bedre
;
vi burde ha gjort mer for å hjelpe
brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
Eksempel
de
burde
være her snart
Faste uttrykk
som seg hør og bør
etter skikk og bruk
;
som er rett og rimelig
Artikkelside
relatere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
henge sammen med
;
sette i forbindelse med
;
angå
Eksempel
pensum bør være relatert til dagens samfunn
Faste uttrykk
relatere seg til
kjenne seg igjen i
;
identifisere seg med
en tv-serie som mange kan relatere seg til
ha sammenheng med
;
være knyttet til
tiltakene må relatere seg til risikoen som foreligger
Artikkelside
grunnform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
opphavlig form som ligger til grunn for eventuelle variasjoner eller andre former
;
grunnleggende eller vanligste form noe har
i språkvitenskap
: ubøyd form
;
ordform som danner utgangspunkt for et
paradigme
(3)
Eksempel
‘gris’ er grunnform av ‘grisen’, ‘griser’ og ‘grisene’
i matematikk: hver av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Eksempel
elevene leter etter grunnformene i naturen
i fysiologi:
form
(5)
kroppen vanligvis er i
;
gjennomsnittlig fysisk tilstand
Eksempel
en bør ha god grunnform for å begi seg ut på en slik tur
Artikkelside
ringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hringja
Betydning og bruk
få en klokke eller lignende til å
lyde
(
1
I
, 1)
;
kime
(
2
II)
,
klinge
(
2
II
, 1)
Eksempel
ringe
med kirkeklokkene
;
ringe
på døra
;
det
ringer
inn etter friminuttet
;
telefonen
ringer
;
det
ringer
for ørene
;
det ringte for siste runde for løperne
telefonere
Eksempel
ringe noen opp
;
ringe
til Bergen
;
hun ringte etter drosje
Faste uttrykk
det ringer noen bjeller
det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside
det ringer noen bjeller
Betydning og bruk
det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
;
Se:
bjelle
,
ringe
Eksempel
det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
Artikkelside
rive
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rífa
Betydning og bruk
slite i to eller flere biter
;
flerre, spjære, flenge
Eksempel
rive
sund noe
;
bjørnen rev i hjel sau
;
rive
seg sund på en spiker
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(1)
Eksempel
rive ost
brukt som adjektiv:
revne gulrøtter
gni
,
ripe
(
3
III
, 2)
Eksempel
rive
av en fyrstikk
slite, svi
Eksempel
gikta rev og slet i kroppen
;
brennevinet rev i halsen
rykke, slite
Eksempel
rive
seg i håret
;
rive
av seg lua
;
rive noen over ende
;
stormen rev vekk huset
rasere, jevne med jorda
Eksempel
rive
et hus
;
kvartalet bør
rives
velte, dytte ned
Eksempel
rive
et hinder
;
høydehopperen rev i første forsøk
Faste uttrykk
bli revet bort/vekk
dø brått og uventet
;
omkomme
hun ble revet bort i ung alder
forsvinne fra markedet
billettene ble revet bort
få revet pels
komme uheldig fra noe
rive av seg
fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
rive fra seg
gjøre seg fort ferdig
rive fra seg arbeidet på en time
rive i nesa
lukte skarpt
lukten av sprit og formalin river i nesa
;
en sur, ekkel svette rev meg i nesa
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
rive med seg
trekke med seg
snøskredet river med seg flere hus
fenge, engasjere
artisten rev med seg publikum
rive med
gjøre begeistret
publikum ble revet med
rive opp
åpne brått og voldsomt
han river opp døra
rippe opp
rive opp gamle sår
;
rive opp i glemte ting
rive seg løs
gjøre seg fri fra
rive til seg
skaffe seg, legge under seg
Artikkelside
dele broderlig
Betydning og bruk
dele likt (som brødre bør)
;
Se:
broderlig
Eksempel
dele broderlig på æren
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
bør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrðr
,
samanheng
med
bere
(
3
III)
;
jamfør
byrd
(
1
I)
Tyding og bruk
noko som ein ber
;
så mykje som ein greier å bere på éin gong
;
byrd
(
1
I
, 1)
Døme
bere ei tung
bør
;
ei bør med ved
i
overført tyding
: noko som tyngjer
;
tyngsel
Døme
ei tung
bør
fall av henne då prøveresultata kom
Faste uttrykk
leggje bører på
gjere det tyngre for nokon
;
leggje harde skattar og avgifter på folk
lette børa for
gjere det lettare for nokon
vere til bør for
skaffe nokon annan bry eller utgifter
Artikkelside
bør
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
norrønt
‘bæring, fødsel’
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
livmor hos
pattedyr
Artikkelside
bør
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrr
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
Tyding og bruk
medvind
,
seglvind
;
jamfør
motbør
og
medbør
Døme
vente på bør
i overført tyding:
framdrift
;
fart
Døme
bedrifta har god bør for tida
Artikkelside
burde
burda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byrja
, preteritum
burði
‘tilkome’
;
same opphav som
byrje
Tyding og bruk
(etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle
;
ha rett
eller
plikt til å
Døme
du bør gå ut og hjelpe til
;
vi bør drikke tran
;
dei burde ha gjort ein betre jobb
brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
Døme
issoleia burde finnast i Jotunheimen
Faste uttrykk
som seg hør og bør
som det sømer seg
;
som er rett og rimeleg
Artikkelside
rek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
rek
‘drivgods’
;
jamfør
reke
(
3
III)
Tyding og bruk
det å drive ikring
;
farting,
renn
(1)
Døme
eit rek av turistar som vil sjå stavkyrkja
spak vind
;
bør
(
3
III
, 1)
;
bølgjedrag
Døme
eit rek på fjorden
ting som driv ikring i vatnet
;
vraka ting
;
skrap
Faste uttrykk
på rek
om båt
eller liknande
: som er komen laus og byrja å drive
båten kom på rek
;
tømmer som ligg på rek i sjøen
som driv ikring utan mål og meining
fare på rek
;
hunden gjekk på rek nede i byen
;
ungdomar som er på rek
som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar
;
på glid
dei mista trua og var komne på rek
Artikkelside
gløggsynt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
gløggsyn
(1)
;
skarpsynt
,
klarsynt
(1)
som har ein klar intuisjon om korleis noko er eller bør gjerast
Artikkelside
dele broderleg
Tyding og bruk
dele likt (som brør bør gjere)
;
Sjå:
broderleg
Døme
dele broderleg på arven
Artikkelside
broderleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðurligr
Tyding og bruk
prega av same venlege og omsorgsfulle åtferd som det bør vere mellom brør
Døme
på
broderleg
vis
Faste uttrykk
dele broderleg
dele likt (som brør bør gjere)
dele broderleg på arven
Artikkelside
utilgjeveleg
,
utilgiveleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
umogleg
eller
vanskeleg å tilgje
;
som ikkje bør skje
Døme
utilgjeveleg
tabbe, feil, sommel
Artikkelside
luftråme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innhald av vassdamp i lufta
;
luftfukt
Døme
luftråmen i eit opphaldsrom bør vere 50–70 %
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100