Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
safte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
refleksivt
: skille ut saft
Eksempel
bærene
saftet
seg mens de lå i spannet
lage saft
Eksempel
safte
bær
;
safte
og sylte
Artikkelside
saft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
beslektet
med
save
og
sevje
Betydning og bruk
væske som fins i planter, bær og frukt
Eksempel
saften
stiger i trærne om våren
;
presse
saften
av en appelsin
;
lage
saft
av rips og solbær
;
blande
saft
og vann
;
ta seg et glass
saft
væske i (dyre)kroppen
kjøtt
saft
, mage
saft
frodighet,
kraft
(
1
I)
,
livskraft
Eksempel
en tale uten
saft
og kraft
;
ha
saft
i frasparkene
;
safta
gikk etter hvert ut av laget
Artikkelside
kryste
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kreiste
Betydning og bruk
presse hardt
;
klemme
(
2
II
, 1)
Eksempel
kryste
safta av en appelsin
;
kryste
noen inntil seg
Artikkelside
Nynorskordboka
14
oppslagsord
safte
safta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
refleksivt
: skilje ut saft
Døme
bæra safta seg medan dei låg i spannet
lage saft
Døme
safte bær
;
safte og sylte
Artikkelside
saft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
;
samanheng
med
save
(
1
I)
og
sevje
(
1
I)
Tyding og bruk
væske som finst i planter, bær og frukt
Døme
råsaft
;
solbærsaft
;
saft og sevje
;
presse safta or ein appelsin
saftdrikk
ta seg eit glas saft
væske i (dyre)kroppen
Døme
cellesaft
;
magesaft
(livs)kraft
Døme
ei tale utan saft og kraft
;
ha saft i fråsparka
;
safta gjekk etter kvart ut av laget
Artikkelside
presse
2
II
pressa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
pressare
‘trykkje’
Tyding og bruk
leggje trykk på
;
trykkje, klemme
Døme
presse safta av ein appelsin
bruke hjelpemiddel til å gjere flat og tørr
Døme
presse planter
;
han pressar buksene sine
tvinge, drive
Døme
han vart pressa til å gjere det
;
presse seg inn på bussen
;
bli pressa i grøfta av ein møtande bil
;
presse motparten over på defensiven
;
heimelaget vart hardt pressa mot slutten av kampen
;
presse prisane ned
brukt som adjektiv:
kjenne seg pressa
;
vere i ein pressa situasjon
utnytte for sterkt
;
prøve å tvinge
Døme
presse motoren
tvinge til seg noko
Døme
presse pengar av nokon
Faste uttrykk
presse gjennom
få gjennomført trass motstand
presse gjennom eit framlegg
presse på
drive opp farta eller intensiteten
problema pressar på
presse sitronen
få mest mogleg ut av noko
Artikkelside
kryste
krysta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreiste
Tyding og bruk
presse hardt
;
klemme
(
2
II
, 1)
,
kreiste
Døme
kryste safta ut av ein appelsin
;
kryste tørkleet mellom fingrane
Artikkelside
vridekle
,
vrideklede
,
vrikle
1
I
,
vriklede
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klede til å vri opp noko i
Døme
presse safta or bæra i eit
vrideklede
Artikkelside
guttaperka
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
malayisk
getah
‘plantesaft, harpiks’ og
percha
, eit gummitre
Tyding og bruk
stoff som liknar på
kautsjuk
, frå safta av visse tropiske treslag i familien
Sapotaceae
Artikkelside
utblanda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
safta er for mykje utblanda
Artikkelside
tynne
2
II
tynna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þynna
;
av
tynn
Tyding og bruk
gjere tynn(are), såleis
gjere (væske, gass) mindre konsentrert
;
fortynne, spe (ut)
Døme
tynne ut safta med vatn
hamre ut (
eller
slipe) eggen på
Døme
tynne (ut) ein ljå, ei øks
gjere (meir) grisen, mindre tett
Døme
tynne (ut) kål(planter), nepe, skog
;
tynne i åkeren, skogen
–
jamfør
tynnast
(2)
Artikkelside
tryste
trysta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrýsta
Tyding og bruk
trykkje
,
klemme
(
2
II)
,
presse
(
2
II)
Døme
tryste ut safta
;
tryste handa til ein
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(
2
II
, 1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
leve det søte livet
leve eit liv i fest og luksus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100