Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

leie 4

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Betydning og bruk

holde i hånden, gå hånd i hånd (med)
Eksempel
  • leie et barn;
  • leie hverandre
Artikkelside

leie 5

verb

Opphav

norrønt leiga, jamfør leie (1; sammenheng med lån (2

Betydning og bruk

  1. få bruksrett til noe mot betaling
    Eksempel
    • leie jord;
    • leie hus;
    • leie bil
  2. gi bruksrett til noe mot betaling
    Eksempel
    • leie ut huset sitt;
    • leie bort jaktterreng
  3. ta en person i tjeneste mot betaling
    Eksempel
    • leie arbeidshjelp

Faste uttrykk

  • leie seg inn
    bo mot betaling hos noen
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
    Eksempel
    • kunstneren er en kjent provokatør
  2. person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
    Eksempel
    • politiet har arrestert en provokatør
  3. person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
    Eksempel
    • Gestapo brukte provokatører
Artikkelside

lottbruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bruker leid jord mot å betale en viss del av avlingen i leie;
jamfør lott
Artikkelside

maskintid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid som en (leid) maskin er i bruk eller står til rådighet
Artikkelside

innskuddsleilighet, innskottsleilighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

leilighet som en må betale et innskudd (3) for å få kjøpt eller leid
Eksempel
  • boligselsapet har en fin innskuddsleilighet til salgs
Artikkelside

landsknekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

leid fotsoldat på 1400-, 1500- og 1600-tallet
Artikkelside

halingsbåt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

linebåt som får linene egnet (2 i land av leid hjelp
Artikkelside

leiebolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leid hus eller leilighet
Artikkelside

leilending

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leiglendingr, av leiguland ‘leid jord’; beslektet med leie (5 og land (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som leier og bruker en annens gårdsbruk, vanligvis på livstid;
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: gå (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamnt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside

moralsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld moral (1)
    Døme
    • landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger;
    • ha moralske skruplar;
    • moralsk forfall;
    • moralsk opprusting;
    • vere moralsk forplikta til noko
  2. som er i samsvar med moralen eller allmenne etiske reglar;
    Døme
    • ein moralsk livsførsel
  3. som har kampmoral;
    jamfør moral (3)
    Døme
    • folket viste ei moralsk haldning

Faste uttrykk

  • moralsk stønad/støtte
    det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
Artikkelside

nederlag

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , av niederlegen ‘leggje ned’

Tyding og bruk

  1. det å tape eller bli slått
    Døme
    • hæren leid nederlag
  2. i overført tyding: det å mislykkast
    Døme
    • det var eit nederlag for henne at ho ikkje vart forfremma;
    • skuletida var fylt av vonbrot og nederlag
Artikkelside

havari

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk avarie, av italiensk avaria; truleg opphavleg arabisk awarija ‘skadde varer’, av awar ‘skade’

Tyding og bruk

  1. skade på sjø- eller luftfartøy eller lasta deira;
    Døme
    • skuta leid totalt havari
  2. større skade på køyretøy, maskin og liknande
    Døme
    • motoren fekk havari, og bilen hamna i grøfta
  3. i overført tyding: samanbrot;
    Døme
    • eit politisk havari;
    • selskapet hadde totalt økonomisk havari
Artikkelside

forretningsdrivande

adjektiv

Tyding og bruk

som driv butikk eller annan næringsverksemd;
Døme
  • ein forretningsdrivande person
  • brukt som substantiv
    • dei forretningsdrivande i byen;
    • den forretningdrivande leid store økonomiske tap
Artikkelside

å 3

preposisjon

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

  1. særleg i visse faste uttrykk: på
    Døme
    • å bak – bakover, på ryggen;
    • dette att å bak;
    • dei stod å ende i snøen;
    • (dette, liggje) å gruve – framover, på magen;
    • (dette) å hovde – framover, på hovudet;
    • å nyo – på nytt;
    • å vange – på bane;
    • det var gamle tankar som på nytt vart førte å vange
  2. om tid: om (2, på
    Døme
    • høgst å dag;
    • det leid langt å dag;
    • midt å natt(a)
Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Tyding og bruk

i samanlikning:
Døme
  • til – til – dess – dess, di – di; sjå dess (3;
  • til lenger det leid, til sintare vart han
Artikkelside

frampå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. fram på, bort på, ut på, fram(over) mot
    Døme
    • gå frampå neset;
    • gå frampå golvet;
    • setje seg frampå lasset
    • brukt som adverb
      • gå lenger frampå
  2. framme på, borte på, ute på
    Døme
    • stå frampå neset;
    • stå frampå golvet;
    • sitje frampå lasset
    • brukt som adverb
      • sitje frampå
  3. om tid: utpå
    Døme
    • frampå våren;
    • da det leid frampå, …

Faste uttrykk

  • halde seg frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • leike frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • liggje frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne;
    tale frampå om
  • slå frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • sove frampå
    sove litt utover vanleg tid
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • vere frampå med
    vere ute med
    • vere frampå med påfunna sine
  • vere frampå
    vere i teten, i sentrum, stikke seg fram, vere pågåande
Artikkelside
Side 1 av 3