Bokmålsordboka
provokatør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en provokatør | provokatøren | provokatører | provokatørene |
Betydning og bruk
- person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
Eksempel
- kunstneren er en kjent provokatør
- person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
Eksempel
- politiet har arrestert en provokatør
- person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
Eksempel
- Gestapo brukte provokatører