Bokmålsordboka
urostifter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en urostifter | urostifteren | urostiftere | urostifterne | 
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
person som skaper uro og strid
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en urostifter | urostifteren | urostiftere | urostifterne |