Artikkelside

Bokmålsordboka

leilending

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en leilendingleilendingenleilendingerleilendingene

Opphav

norrønt leiglendingr, av leiguland ‘leid jord’; beslektet med leie (5 og land (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som leier og bruker en annens gårdsbruk, vanligvis på livstid;