Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 109 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
    Døme
    • vinterfôra sauer av rasen spælsau
  2. kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

menneskerase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. menneska til forskjell frå andre pattedyr
    Døme
    • det finst éin menneskerase, homo sapiens
  2. uvitskapleg og støytende nemning for gruppe av menneske som skil seg frå andre grupper ved ei rekke fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype;
    jamfør rase (1, 2)
    Døme
    • den omdiskuterte artikkelen legg til grunn at menneskerasar finst

merkverdig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

som skil seg ut frå andre;
Døme
  • ei merkverdig blanding;
  • merkverdige fjellformasjonar;
  • ikkje vere merkverdig på nokon måte

pattedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

varmblodig virveldyr i klassa Mammalia, der hoa har mjølkekjertlar som skil ut næring til avkomet;

ostemasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kasein og visse andre emne som skil seg ut frå mysa i mjølka etter at ein har blanda mjølka med løype (3 eller syre

bord 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk borða i silkiborða; frå lågtysk ‘kant’

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede
    Døme
    • over akslene hadde dei brodert smale bordar

nyre

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt nýra

Tyding og bruk

kvart av dei to organa i bukholen som reinskar blodet for avfallsstoff og skil ut urin
Døme
  • det er mogleg å leve med berre éi nyre;
  • dei åt pai med lever og nyre til middag

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt

neslecelle, nesleselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske