Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Enkelt søk
|
Begge ordbøkene
Begge ordbøkene
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
7 treff
.
Ytterligere søkeforslag tilgjengelige
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
øre
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjøre ør, gal’
;
av
ør
(
2
II)
Betydning og bruk
snakke forvirret
;
fantasere
(2)
døse
,
halvsove
svimle
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Betydning og bruk
pengestykke med myntenheten
øre
(
2
II
, 1)
;
jamfør
toøre
,
femøre
,
tiøre
,
femtiøre
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
myntenhet verdt 1/100 krone
Eksempel
i 1972 kostet en liter bensin en krone og femti øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
brukt som etterledd: gods, eiendom
;
i ord som
løsøre
og
skattøre
Faste uttrykk
ikke et øre
ingen betaling
;
ingenting
jeg betalte ikke et øre
;
vi eide ikke et øre
ikke verdt fem øre
uten verdi
avtalen er ikke verdt fem øre
;
det er ikke verdt fem øre
på øret
nøyaktig
det stemmer på øret
Artikkelside
øre
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyra
Betydning og bruk
hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
Eksempel
ha store, utstående
ører
;
ha ringer i
ørene
;
en katt med dusker på ørene
øre
(
3
III
, 1)
brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
Eksempel
en svak lyd nådde
ørene
;
høre dårlig på det høyre
øret
;
ikke tro sine egne
ører
;
slikt lyder rart for et norsk
øre
sans, forståelse
;
jamfør
musikkøre
,
språkøre
Eksempel
ha øre for musikk
utstående ørelignende del av noe
;
jamfør
eseløre
(2)
Eksempel
ørene
på en gryte
Faste uttrykk
bli het om ørene
bli opphisset
det indre øret
del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen
;
labyrint
(3)
det ytre øret
del av høreorgan på utsiden av kroppen
en skal høre mye før ørene faller av
brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
få dotter i ørene
plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
gå inn det ene øret og ut av det andre
bli glemt like fort som en hører det
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
ha ørene med seg
følge godt med
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens
lyd
å få i pausen på konserten
komme en for øre
få høre, få greie på (noe)
lukke ørene for
late som en ikke hører eller merker noe
de lukket ørene for alle advarslene
låne øre til
høre velvillig på
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
musikk i ørene
noe en blir glad for å høre
denne nyheten må ha vært musikk i ørene
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
snakke/tale for døve ører
ikke få gjennomslag for ideene sine
de har gode poenger, men snakker for døve ører
;
hele karrieren har hun talt for døve ører
spisse ørene
høre godt etter
orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
til langt/godt/opp over ørene
svært mye
bruke penger til langt over ørene
;
sitte med gjeld til godt over ørene
;
ha gjeld til opp over ørene
tute ørene fulle med
stadig gjenta noe
eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt
;
vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
tørr bak ørene
voksen, erfaren
han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene
;
hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
øre
3
III
øra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǿra
‘gjere ør, galen’
;
av
ør
Tyding og bruk
tale i ørska
;
fantasere
(2)
gå som i søvne
;
døse
bli ør og tumlen
;
ørast
(1)
Døme
øre i hovudet
;
mange ører når dei kjem til vêrs
Artikkelside
øre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
øre
(
2
II)
Tyding og bruk
pengestykke med mynteininga
øre
(
2
II
, 1)
;
jamfør
toøre
,
femøre
,
tiøre
,
femtiøre
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
mynteining verd 1/100 krone
Døme
i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
Faste uttrykk
ikkje ein øre
ingen betaling
;
ingenting
ho fekk ikkje ein øre for innsatsen
;
han åtte ikkje ein øre
ikkje verd fem øre
utan verdi
rapporten er ikkje verd fem øre
;
det er ikkje verdt fem øre
på øren
nøyaktig
det stemmer på øren
Artikkelside
Fant du ordet du lette etter?
Ja
Nei