Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vitne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vitni; av vite

Tyding og bruk

  1. person som har sett noko skje og som seinare kan fortelje om det;
    jamfør augevitne og tidsvitne
    Døme
    • vere vitne til ein historisk augeblink
  2. i jus: person som gjev utsegn i retten om kva han eller ho i eit visst høve har sett, høyrt, kjent, meint eller sagt;
    jamfør rettsvitne
    Døme
    • sakkunnig vitne;
    • møte som vitne i ei rettssak
  3. person som er til stades for å bekrefte at ei handling har gått føre seg på lovleg vis, til dømes ved skriving av testament;
  4. i religiøst språk: person som har sett eller høyrt Kristus, eller som kjenner seg kalla til å forkynne Guds ord

Faste uttrykk

  • taust vitne
    • person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
      • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
    • noko som er på ein stad der noko hender
      • husa står som tause vitne om ei anna tid
    • indisium, spor (1, 1)
      • skothol i veggen er tause vitne om terroren

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting

taust vitne

Tyding og bruk

Sjå: vitne
  1. person som har sett noko som han eller ho ikkje fortel om
    Døme
    • han var eit taust vitne til kva mora gjorde
  2. noko som er på ein stad der noko hender
    Døme
    • husa står som tause vitne om ei anna tid
  3. Døme
    • skothol i veggen er tause vitne om terroren

testament 1, testamente 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt testament; frå latin testamentum, av testari ‘vitne om’

Tyding og bruk

  1. skriftleg erklæring der ein bestemmer kva som skal skje med det ein etterlet seg
    Døme
    • skrive testament;
    • gjensidig testament
  2. i overført tyding: det ein etterlèt seg av tankar og meiningar
    Døme
    • late etter seg eit politisk testament

bere preg av

Tyding og bruk

vitne om;
Sjå: preg
Døme
  • budsjettet ber preg av små inntekter