Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut

trøyte 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • både alvor og trøyte

trøyte 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • tidtrøyte

trøyten

adjektiv

Tyding og bruk

trøytte 2

trøytta

verb

Opphav

norrønt þreyta; same opphav som trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trøytte ut motstandaren
  2. Døme
    • trøytte tilhøyrarane med lange utgreiingar

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre

trøyte seg

Tyding og bruk

røyne seg;
Sjå: trøyte

røyne seg

Tyding og bruk

prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast;
Sjå: røyne

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på trøyten
  2. (lang) økt;
    onn;

tidtrøyte

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trøyte (2

Tyding og bruk

noko ein kortar tida med;
Døme
  • ha kryssord til tidtrøyte