Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sti 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stía

Tyding og bruk

brukt som etterledd i samansetningar: inngjerding;
i ord som svinesti

sti 2, stig 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stígr; samanheng med stige (2

Tyding og bruk

smal veg (trødd opp av folk eller dyr);
Døme
  • det går ein sti over fjellet

Faste uttrykk

  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg

hoppetusse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. livleg jente
    Døme
    • vi gratulerer hoppetussa vår med dagen
  2. maskin med vibrerande plate brukt til å komprimere grunnen, til dømes pakke saman grus;
    Døme
    • stien blir pakka hard med ei hoppetusse

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • rein, frisk luft;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

krinkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kringle (1

Tyding og bruk

bukting, slyng

Faste uttrykk

  • krinkel og krok
    • slyngingar, svingar
      • stien gjekk i krinklar og krokar
    • bortgøymd stad;
      alle tenkjelege stader
      • insekta kryp fram frå alle krinklar og krokar;
      • kjenne kvar krinkel og krok i skuleverda

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

byrje

byrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt byrja; samanheng med bere (3 ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • byrje spelet;
    • byrje livet på nytt;
    • byrje å gå i førevegen;
    • byrje med to tomme hender
  2. gå først i gang;
    Døme
    • det er eg som skal byrje
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • ferien var slutt og skulen byrja att
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med;
    Døme
    • byrje å bli gammal
  5. ha utgangspunkt
    Døme
    • stien byrjar ved dammen

Faste uttrykk

  • byrje for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
  • til å byrje med
    i førstninga
    • til å byrje med gjekk det greitt

breidd 1, breidde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt breidd; jamfør brei

Tyding og bruk

  1. utstrekning på tvers av lengd eller høgd;
    til skilnad frå lengd (1) og høgd (1)
    Døme
    • breidda på vegen;
    • tøy i ulike breidder og fargar;
    • gå mange i breidda
  2. breidd (1, 1) eit materiale blir selt i
    Døme
    • kjøpe tre breidder gardinstoff
  3. det at noko femner vidt;
    Døme
    • det er viktig å ta vare på breidda i idretten;
    • ta opp heile breidda av spørsmålet
  4. avstand frå ekvator til ein stad, målt i grader (1meridianen til staden
    Døme
    • Måløy ligg på 62° nordleg breidd

Faste uttrykk

  • i breidd med
    jamsides med
    • dei kunne ikkje gå i breidd med einannan på den smale stien

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd