Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
71 treff
Nynorskordboka
71
oppslagsord
plan
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
plan
(
2
II)
Tyding og bruk
grunnriss eller kart over eit område som skal byggjast ut
utkast
,
framlegg
for korleis ein skal gjennomføre noko
Døme
arbeidet går etter planen
tanke, føremål
Døme
han har planar om å flytte til Stavanger
Artikkelside
rykkje tilbake til start
Tyding og bruk
starte på nytt eller frå byrjinga att
;
Sjå:
rykkje
Døme
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
Artikkelside
rykkje
1
I
,
rykke
1
I
rykkja, rykka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rykkja
Tyding og bruk
rive snøgt til seg
;
nappe hardt, dra
Døme
rykkje i halsbandet
;
ho rykte seg laus frå han
;
han rykkjer til seg armen
;
han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar
;
det rykte i augeloka hans
;
det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
hæren rykte fram
;
køen rykkjer langsamt framover
;
dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp
;
jamfør
rykk
(4)
Døme
ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar
Faste uttrykk
rykkje inn
få teke inn ei annonse, eit innlegg
eller liknande
i ei avis eller eit tidsskrift
flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
;
jamfør
innrykk
(2)
flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
troppane rykte inn i byen
;
opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora
;
i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon
;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
naudetatane rykte ut til ulykkesstaden
;
hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut
;
legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
fortelje noko
;
gjere noko kjent
;
jamfør
rykkje ut med
forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle
;
ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent
;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
vedtatt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er avgjort, bestemt
;
vedteken
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein vedtatt plan
;
vedtatte planar
bruk ubøyd form etter eit
usjølvstendig verb
:
planen er vedtatt
;
planane er vedtatt
Faste uttrykk
opplesen og vedtatt
ei vanleg oppfatning
Artikkelside
sikt
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
sehen
‘sjå’
Tyding og bruk
det å sjå
;
utsyn
(1)
Døme
det var skodde og dårleg sikt
framvising av ein
veksel
(1)
Døme
vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
betalingsfrist for ein veksel
Faste uttrykk
på kort sikt
i den næraste framtida
arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
på lang sikt
med tanke på ei fjernare framtid
planleggje noko på lang sikt
på sikt
etter kvart som tida går
;
i framtida
på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside
sand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sandr
Tyding og bruk
små, harde korn av forvitra bergarter
Døme
fin sand
;
strø sand på vegane
;
sand har mindre korn enn grus
;
lage betong av sand og sement
som etterledd i ord som
flygesand
skjelsand
støypesand
sandbanke
,
øyr
Faste uttrykk
byggje huset sitt på sand
etablere noko på sviktande grunnlag
renne ut i sanden
ikkje føre til noko
planen rann ut i sanden
sand i maskineriet
noko som får
til dømes
ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått
selje sand i Sahara
selje varer som er vanskelege å omsetje
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
strø sand på
passivt godkjenne noko andre har vedteke
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
bunden form
eintal
: den delen av ei plante som går ned i jorda
;
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
Døme
gulrot
;
knipperot
;
kålrot
;
tepperot
;
tyrirot
;
bjørka har lange røter
;
avleggjaren slo rot
;
skogen rotna på rot
;
frå rot til topp
–
frå nedst til øvst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Døme
hårrot
;
tannrot
;
tungerot
fast tak, grunn(lag)
;
opphav
,
årsak
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
rota til alt vondt
;
tankane slo rot
–
festa seg, fekk grobotn
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
kvadratrot
;
kubikkrot
;
rota av 16 er 4
i
språkvitskap
: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
Artikkelside
renne
3
III
renna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
renna
Tyding og bruk
om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
Døme
tårene renn
;
elva rann strid
;
Lågen renn ut i Mjøsa
;
kornet har runne ut av sekken
;
stearinlyset renn
brukt som
adjektiv
:
rennande vatn
gje frå seg eller bli fylt av væske
Døme
krana på badet rann
;
båten rann full av sjø
brukt som
adjektiv
:
rennande nase
;
ha rennande auge
kome i fart
;
gli
Døme
eg rann ned skiløypa
;
sinnet rann av han
kome opp, stige opp
;
jamfør
solrenning
Døme
dei må dra før sola renn
;
dagen rann med strålande sol
spire, gro
Døme
blad som renn frå lauk og frø
;
åkeren rann
Faste uttrykk
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
renne i auga
gjere inntrykk
;
falle i auga
renne inn
kome i store mengder
;
strøyme inn
pasningane sat og måla rann inn
renne nokon i hug
hugse, minnast
;
kome i hug
det rann meg i hug
renne over
flyte ut over kanten
ølet har runne over
breste
(
2
II
, 4)
det rann over for meg
renne ut
strøyme ut
alt vatnet har runne ut
nå endepunktet
;
kome bort
;
løpe ut
året rann ut
renne ut i sanden
ikkje føre til noko
planen rann ut i sanden
Artikkelside
pisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
slavisk
Tyding og bruk
reiskap med ei reim festa i den eine enden til å slå med
;
svepe
Døme
få smake pisken
hårflette
Døme
parykk med pisk
Faste uttrykk
pisk eller gulrot
anten tvang eller lokkemiddel
skal dei bruke pisk eller gulrot for å sikre at planen held?
pisk og gulrot
både tvang og lokkemiddel
det blir ivra for kommunesamanslåingar med både pisk og gulrot
under pisken
hersa med
;
kua
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100