Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
126 treff
Nynorskordboka
126
oppslagsord
trø feil
Tyding og bruk
Sjå:
trø
setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
Døme
trø feil i trappa
gjere noko gale
Døme
i slike saker er det lett å trø feil
Artikkelside
trø
3
III
,
trå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
troða
;
jamfør
tre
(
3
III)
og
trå
(
4
IV)
Tyding og bruk
setje foten på
;
tre
(
3
III
, 1)
,
trakke
(1)
Døme
han trør inn på golvet
;
eg greier ikkje å trø på foten
;
trø ikkje i graset!
stå og trø
flytte seg til fots
;
gå
(
1
I
, 1)
Døme
trø rundt i byen
;
dei trødde over brua
trykkje ned med foten
Døme
ho trør spaden ned i jorda
;
trø inn pedalen
Faste uttrykk
gå og trø
drive rundt utan formål
;
ikkje ha noko nyttig å drive med
gå og trø heile dagen
;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
trø dansen
danse
(1)
trø feil
setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
trø feil i trappa
gjere noko gale
i slike saker er det lett å trø feil
trø til
setje inn alle krefter
;
hjelpe til
trø til i hjelpearbeidet
;
skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
trø varsamt
gå forsiktig
trø varsamt i den bratte trappa
vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
trø vatnet
røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside
såre
2
II
såra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skade med å lage
sår
(
1
I
, 1)
;
lage sår på
Døme
han berre såra elgen med skotet
;
bli såra i foten
seie eller gjere noko slik at nokon blir lei seg
;
krenkje
,
støyte
Døme
eg meinte ikkje å såre deg
;
orda deira sårar han
Artikkelside
stampe
2
II
stampa
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
stappe
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide noko tett og fast saman med tramping, støyting
eller
banking
Døme
stampe graut
;
de stamper i saman sanden i ei form
behandle ulltøy for å gjere det tettare
;
valke
,
tøve
(1)
Døme
stampe vadmål
støyte foten hardt mot underlaget
;
trakke
(1)
,
trampe
(
2
II
, 2)
Døme
han stampa hardt i golvet
;
gå og stampe i djup snø
om fartøy:
hogge
(3)
med framstamnen i sjøane utan å kome seg nemnande fram
Døme
båten stampa i sjøane
i bridge: melde
stampemelding
Faste uttrykk
stampe opp av jorda
trylle noko fram av inkje
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
sparke frå
Tyding og bruk
skyve (kraftig) frå med foten
;
Sjå:
sparke
Artikkelside
gå ned i spagaten
Tyding og bruk
skreve ut så beina tek i golvet frå foten til skrevet
;
Sjå:
spagat
Artikkelside
sparkstytting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
svensk
;
etterleddet
same opphav som
stytting
(
2
II)
Tyding og bruk
kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien
;
spark
(
1
I)
Artikkelside
sparke
sparka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sparka
;
samanheng
med
spenne
(
4
IV)
Tyding og bruk
støyte til med foten
;
spenne
(
4
IV)
Døme
dei sparkar fotball i friminutta
;
ho sparka ballen i mål
;
sparke nokon på leggen
;
hesten sparka bak
;
sparke etter nokon
;
sparke til ein ball
bruke
spark
(
1
I)
Døme
sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
sjefen sparka han på dagen
Faste uttrykk
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
sparke bein under
prøve å øydeleggje ein sjanse
sparke frå
skyve (kraftig) frå med foten
sparke frå seg
gjere motstand
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
sparke imot
setje seg til motverje
Artikkelside
spark
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spark
‘tramp’
;
av
sparke
Tyding og bruk
sparkande rørsle
;
spenn eller støyt med foten
Døme
få eit spark i baken
Faste uttrykk
kome med eit spark til
rakke ned på
;
vere spydig mot
ta på sparket
sparke beinveges vidare
ta ballen på sparket
prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
hen tok utfordringa på sparket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100