Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 127 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. som ikkje er like eins støtt;
    skiftande, forskjellig
    Døme
    • han er så ymis med helsaopp og ned;
    • det er så ymist med det;
    • ymist innhald;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • jentehugen er ymis;
    • dei kom frå ymse leier;
    • han for på ymse sider av vegensnart på den eine, snart på den andre sida;
    • det er no ei ymis sakei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
    • brukt som adverb
      • dei såg no likevel ymist på den saka;
      • det blir sagt så ymistsnart det eine, snart det andre
    • no og da, av og til
      • så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
    • både på den eine og den andre måten
      • dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
    • òg som substantiv:
      • ymistnoko av kvart, blanding;
      • det hender så ymist no om dagen
    • mange ting
      • i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før;
      • ymist, ymsebrukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse (1
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett

game 1, gem 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

geim; gem

Opphav

frå engelsk; same opphav som gaman

Tyding og bruk

  1. omgang (1 i kortspel, dataspel, tennis eller liknande
    Døme
    • vinne første game;
    • vinne settet med 6 game mot 4
  2. aktivitet som er prega av konkurranse
    Døme
    • vere med på gamet;
    • risikoen er ein del av gamet;
    • vere gammal i gamet

Faste uttrykk

  • game over
    • spelet er over
      • etter 64 minutt var det game over
    • slaget er tapt
      • snart er det game over for industriføretaket

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

yre 4

yra

verb

Opphav

jamfør yrje (2; i avlydshøve til aure (3

Tyding og bruk

  1. kome, strøyme på i stor, talrik mengd;
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
    • i presens partisipp:
      • ei yrande mengd;
      • eit yrande liv;
      • rommet vart snart yrande fullt
  2. om fiskestim: lage yr (2, 2);
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer av sildestimen
  3. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen;
    òg upersonleg
    Døme
    • det yrer i kroppen, i hovudet

ynskeleg, ynskjeleg, ønskeleg, ønskjeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ynskjer, som ein har ynske om
Døme
  • ei lite ynskeleg utvikling;
  • det er ynskeleg å kome i gang så snart råd er

ynge, yngje

ynga, yngja

verb

Tyding og bruk

  1. gjere ung
  2. få ungar
    Døme
    • katta skal snart ynge

Faste uttrykk

  • yngje opp
    • dette yngde han reint opp

ymte

ymta

verb

Opphav

norrønt ymta

Tyding og bruk

  1. tale lausleg (om noko);
    nemne med halvdregne ord;
    orde frampå;
    gje vink om
    Døme
    • han ymta om at han kom ein tur;
    • ymte frampå om noko;
    • han ymta på at han kom til å slutte snart
  2. ha ein tanke (om), kjenne på seg
    Døme
    • det var som eg ymta om at det måtte vere så

ymiskvar

determinativ kvantor

Tyding og bruk

snart ein, snart hin;
nokon kvar;
mang ein
Døme
  • det kan vere ymiskvar som har gjort det;
  • det kan hende ymiskvar, detsnart den eine, snart den andre;
  • dei var med ymiskvar gong;
  • ymiskvar side, lei;
  • han budde jamleg ymiskvart år i Noreg og i utlandet;
  • på ymiskvar leiòg: hit og dit, til alle kantar

Faste uttrykk

  • på ymiskvar stad
    både her og der

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at noko er rimeleg, truleg, tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår;
    • det er størst von til detdet er mest rimeleg
  2. (tru på) mogleg (tenleg eller skadeleg) hending i framtida;
    Døme
    • det er von både til vinst og tap;
    • bu seg på alle voner
  3. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    håp; jamfør vonom
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • von er fattigmanns rikdom;
    • gjere seg falske voner;
    • leve i vona
  4. noko som lovar godt;
    noko(n) som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • oljen er vår von;
    • det er von i hengande snøre
  5. stad der ein kan gjere god fangst, få stor grøde og liknande
    Døme
    • dei fiska i alle vonene

Faste uttrykk

  • kome or vona
    miste trua
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på begge voner
    på det uvisse
  • på vona
    på slump, på lykke og fromme
  • vones før
    før ein ventar det, heller snart
  • våga vona
    late det stå til

vægje 2

vægja

verb

Opphav

norrønt vægja(st) av vægr ‘som vil halle snart til den eine og snart til den andre sida’; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

gje etter, gje seg, vike for
Døme
  • ho vægde ikkje for dei;
  • dei vægde ikkje vêrdei brydde seg ikkje om vêret