Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

buldre 1

buldra

verb

Opphav

av lågtysk bulderen; lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjøen bryt og buldrar
    • brukt som adjektiv
      • buldrande fossar;
      • helse med buldrande røyst
  2. tale høgt og bråkande (og sint)
    Døme
    • banne og buldre
  3. om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under leik (5)

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at, át

Tyding og bruk

  1. (bort) til, (inn) til, mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå (bort) åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. i uttrykk:
    Døme
    • kome åt nokonkome innpå nokon, få has på nokon
      • vere åt nokonvende seg til nokon, vere på nokon
  3. på grunn av;
    Døme
    • le, flire åt noko(n);
    • vere sint åt noko(n)på noko(n)
  4. til, for, til bruk for
    Døme
    • gje plass åt ein;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • han laga det åt meg;
    • arbeide åt seg sjølvefor seg sjølve, til eige bruk
  5. Døme
    • gjere åt segforrøyne seg;
    • gjere åt nokokurere noko
  6. som merke på eigehøve: til (3
    Døme
    • åkeren åt grannen
  7. som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. som adverb: i koll
    Døme
    • dette, drive åt
  9. som adverb;
    i uttrykk:
    Døme
    • bere seg el.fare åtfare fram, oppføre seg
  10. som adverb
    Døme
    • tale, seie åtseie til, vende seg til
  11. som adverb
    Døme
    • gjere åtlækje (særleg med trolldomsråder);
    • gjere åt for ei sykjeòg: trolle
  12. som adverb
    Døme
    • gå åtstryke med, omkome
  13. som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  14. som adverb;
    om åtgåing, etterrøknad og liknande: etter (2
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!
  15. som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åtleie kvarandre;
    • følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
  16. som adverb:
    • i ferd med
      • han er åt og slår

Faste uttrykk

  • finne åt
    laste, spotte
  • leggje åt
    klemme hardt til

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; sjå yve (1

Tyding og bruk

  1. som står og sprikjer
    Døme
    • yve hår
  2. tjukk, omfangsrik
    Døme
    • skodda låg yven over vatnet
  3. om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
    Døme
    • høna er yven;
    • når katta er sint, blir rumpa yven;
    • han ser så yven og uflidd ut
    • brei eller stor å sjå til;
      vid (2, ruvsam
      • du ser så yven ut i dei kleda;
      • ei yven bjørk
    • òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
      hovmodig, overlegen
      • dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
  4. som reiser bust;
    Døme
    • ho såg yven ut
  5. som vêret har teke hardt på

ylmast

verb

Opphav

norrønt ylmast; av olm

Tyding og bruk

bli olm;
vere olm, sint;
sjå olm ut
Døme
  • han ylmest i dag denne karen;
  • eg veit ikkje kva han går og ylmest for

vondlyndt, vondlynt

adjektiv

Tyding og bruk

som er fylt av vondlynne;

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengardet skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
    forkorta v.
    Døme
    • stikke ut, byggje veg;
    • offentleg veg;
    • privat veg;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
    Døme
    • gå sin veggå bort;
    • leggje hindringar i vegenlage hindringar;
    • kva er i vegen?kva står på?
    • om reise eller liknande:
      • det bar(st) i veg(en);
      • kome seg i veg(en);
      • vere på veg heim;
      • følgje eit stykke på veg;
      • vere langt på veg samdemykje godt, stort sett samde;
      • noko på vegennokolunde;
      • vere tre månader på veggravid i tredje månad
  3. Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
    • i overført tyding:
      • gå vegen om departementet med ei sak;
      • nye vegar i politikken;
      • gå hin vegen medgå til atters med
  4. Døme
    • ha lang veg heim;
    • det er berre tida og vegensjå tid (1, 5);
    • sjå nokon på lang veg
  5. Døme
    • kledeveg;
    • matveg;
    • i den vegen er han greii så måte, i det stykket

Faste uttrykk

  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå i vegen
    vere til hinders
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • ikkje gå av vegen for
    jamvel (gjere noko kritikkverdig)
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast; mislykkast
  • ikkje vere av vegen
    vere bra, ha noko for seg
  • lage veg i vellinga
    få arbeidet unna, greie godt opp
  • leggje i veg
    fare av stad
  • på god veg
    i god framgang
  • rydde av vegen
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til vegar
    få tak i
  • ta på veg
    bli sint, fare opp (for noko)

uri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri, periode da ein er sint, vrang, fortulla eller i ulag
    Døme
    • få, ha ei uri
  2. uvêrsri

unådig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje nådig;
    som misliker (noko);
    Døme
    • unådig kritikk
  2. i ulag, gretten, grinete;
    Døme
    • ungen er så unådig

Faste uttrykk

  • ta unådig opp
    bli fornærma eller harm over (utsegna, handlinga)

ublid

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ublid for noko;
    • ublide ord, tankar
  2. Døme
    • ein ublid lagnad;
    • ublide kår