Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
100
oppslagsord
buldre
1
I
buldra
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bulderen
;
lydord
Tyding og bruk
lage
bulder
;
ståke
(1)
,
bråke
(
2
II)
Døme
sjøen bryt og buldrar
brukt som adjektiv
buldrande fossar
;
helse med buldrande røyst
tale høgt og bråkande (og sint)
Døme
banne og buldre
om orrhane: få fram ein rullande gurglelyd under
leik
(5)
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at, át
Tyding og bruk
(bort) til, (inn) til, mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå (bort) åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
i
uttrykk
:
Døme
kome åt nokon
–
kome innpå nokon, få has på nokon
vere åt nokon
–
vende seg til nokon, vere på nokon
på grunn av
;
til
(
3
III)
Døme
le, flire åt noko(n)
;
vere sint åt noko(n)
–
på noko(n)
til, for, til bruk for
Døme
gje plass åt ein
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
han laga det åt meg
;
arbeide åt seg sjølve
–
for seg sjølve, til eige bruk
Døme
gjere åt seg
–
forrøyne seg
;
gjere åt noko
–
kurere noko
som merke på eigehøve:
til
(
3
III)
Døme
åkeren åt grannen
som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
som
adverb
: i koll
Døme
dette, drive åt
som
adverb
;
i
uttrykk
:
Døme
bere seg
el.
fare åt
–
fare fram, oppføre seg
som
adverb
Døme
tale, seie åt
–
seie til, vende seg til
som
adverb
Døme
gjere åt
–
lækje (særleg med trolldomsråder)
;
gjere åt for ei sykje
–
òg: trolle
som
adverb
Døme
gå åt
–
stryke med, omkome
som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
som
adverb
;
om åtgåing, etterrøknad
og liknande
:
etter
(
2
II)
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
–
leie kvarandre
;
følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
som
adverb
:
i ferd med
han er åt og slår
Faste uttrykk
finne åt
laste, spotte
leggje åt
klemme hardt til
Artikkelside
yven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýfinn
;
sjå
yve
(
1
I)
Tyding og bruk
som står og sprikjer
Døme
yve hår
tjukk, omfangsrik
Døme
skodda låg yven over vatnet
om dyr: som reiser på fjørene
eller
håra
;
bustete
Døme
høna er yven
;
når katta er sint, blir rumpa yven
;
han ser så yven og uflidd ut
brei
eller
stor å sjå til
;
vid
(
2
II)
,
ruvsam
du ser så yven ut i dei kleda
;
ei yven bjørk
òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg
;
hovmodig
,
overlegen
dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
som reiser bust
;
morsk
;
bister
,
ublid
Døme
ho såg yven ut
som vêret har teke hardt på
Artikkelside
ylmast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylmast
;
av
olm
Tyding og bruk
bli olm
;
vere olm, sint
;
sjå olm ut
Døme
han ylmest i dag denne karen
;
eg veit ikkje kva han går og ylmest for
Artikkelside
vondlyndt
,
vondlynt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er fylt av vondlynne
;
hissig
,
sint
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Tyding og bruk
vanskeleg
,
tung
Døme
gammal vane er vond å vende
;
det var ikkje vondt om pengar
–
det skorta ikkje på pengar
dårleg
,
ring
(
3
III)
;
ufyseleg
,
motbydeleg
;
(fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg
;
trist
Døme
vond smak
;
vonde netter
;
au, det gjer vondt
;
det var vondt å miste barnet
;
ta det vonde med det gode
sint
Døme
ho vart vond på meg
vondskapsfull
,
illkyndt
Døme
vonde tunger
–
sjå
tunge
(
1
I
, 1)
som
substantiv
:
Faste uttrykk
den vonde
vondemannen, djevelen
ha vondt av
tykkjer synd i
ha vondt i halsen
vere sår i halsen, ha halsbetennelse
kaste vondt på
setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar);
jamfør
gate
(
1
I)
;
forkorta
v.
Døme
stikke ut, byggje veg
;
offentleg veg
;
privat veg
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
gå ut i vegen
spor
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i
overført tyding
: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
gå sin veg
–
gå bort
;
leggje hindringar i vegen
–
lage hindringar
;
kva er i vegen?
–
kva står på?
om reise
eller liknande
:
det bar(st) i veg(en)
;
kome seg i veg(en)
;
vere på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
;
vere langt på veg samde
–
mykje godt, stort sett samde
;
noko på vegen
–
nokolunde
;
vere tre månader på veg
–
gravid i tredje månad
retning
,
kurs
(
1
I)
,
lei
(
1
I)
Døme
det er trafikk berre ein veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
i
overført tyding
:
gå vegen om departementet med ei sak
;
nye vegar i politikken
;
gå hin vegen med
–
gå til atters med
lengd
,
strekning
;
avstand
Døme
ha lang veg heim
;
det er berre tida og vegen
–
sjå
tid
(
1
I
, 5)
;
sjå nokon på lang veg
opning
,
passasje
bane seg veg gjennom mengda
;
or vegen!
framgang
måte
(
1
I
, 1)
Døme
kledeveg
;
matveg
;
i den vegen er han grei
–
i så måte, i det stykket
Faste uttrykk
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå i vegen
vere til hinders
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
ikkje gå av vegen for
jamvel (gjere noko kritikkverdig)
ikkje kome nokon veg
stå fast; mislykkast
ikkje vere av vegen
vere bra, ha noko for seg
lage veg i vellinga
få arbeidet unna, greie godt opp
leggje i veg
fare av stad
på god veg
i god framgang
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
ta på veg
bli sint, fare opp (for noko)
Artikkelside
uri
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ri, periode da ein er sint, vrang, fortulla
eller
i ulag
Døme
få, ha ei uri
uvêrsri
Artikkelside
unådig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje nådig
;
som misliker (noko)
;
uvenleg
,
ublid
;
nådelaus
,
streng
(
2
II)
Døme
unådig kritikk
sint
,
rasande
rastlaus
,
uroleg
,
utolmodig
;
i ulag, gretten, grinete
;
misnøgd
Døme
ungen er så unådig
Faste uttrykk
ta unådig opp
bli fornærma
eller
harm over (utsegna, handlinga)
Artikkelside
ublid
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
arg
,
sint
Døme
vere ublid for noko
;
ublide ord, tankar
hard
,
lei
(
3
III)
,
streng
(
2
II)
Døme
ein ublid lagnad
;
ublide kår
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100