Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 995 oppslagsord

lommekjend, lommekjent

adjektiv

Tyding og bruk

svært godt kjend (med)
Døme
  • ho er lommekjend i Moss

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet
Døme
  • du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane

lovnadsrik

adjektiv

Tyding og bruk

som lovar godt

lovnadsfull

adjektiv

Tyding og bruk

som lovar godt;

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov

menneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom dansk, frå gammalfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskeleg’, samanheng med mann; jamfør menneskje

Tyding og bruk

  1. skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale;
    til skilnad frå dyr og plante
    Døme
    • det moderne mennesket;
    • menneske og dyr;
    • Gud og menneske
  2. individ, person
    Døme
    • eit godt menneske;
    • eit vakse menneske;
    • ein by med 380 000 menneske;
    • det var ikkje eit menneske å sjå;
    • ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
  3. individ med tanke på menneskelege eigenskapar;
    til skilnad frå maskin (1)
    Døme
    • ho er da berre eit menneske
  4. individ med tanke på menneskeverd
    Døme
    • han er da eit menneske, han òg
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsetjande)
    Døme
    • kom inn da, menneske!
    • kva er det du gjer, menneske!
    • stakkars menneske;
    • eg kjenner ikkje desse menneska

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske att
    etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
  • nytt og betre menneske
    positivt forandra;
    utkvilt
    • kjenne seg som eit nytt og betre menneske

merksam

adjektiv

Opphav

av merke (2

Tyding og bruk

som legg godt merke til noko;
Døme
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Faste uttrykk

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

over og ut

Tyding og bruk

Sjå: over
  1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
  2. slutt for godt
    Døme
    • no er det over og ut for verksemda

alt det gode kjem ovanfrå

Tyding og bruk

alt som er godt, kjem frå himmelen eller frå Gud;
Sjå: ovanfrå