Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

formingslærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som underviser i forming (2)

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk, jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’; av år (3

Tyding og bruk

  1. klasse, modell av eit produkt eller ei vare som er laga i eit visst år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • ein bil av nyaste årgang
    • del av ein publikasjon (avis, tidsskrift og liknande) som kjem ut eitt og same året
      • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  2. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang;
    • studentar av årgangen 1958med examen artium frå 1958

øvingslærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som rettleier lærarstudentar i praktisk pedagogisk verksemd

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki; i avlydshøve til II verk

Tyding og bruk

  1. særleg: arbeid som ein vanleg driv med og lever av;
    fast lønt arbeid;
    livsstilling
    Døme
    • bakaryrke;
    • låglønsyrke;
    • tillitsyrke;
    • ho hadde eit interessant yrke;
    • han var lærar av yrke;
    • velje yrke;
    • lære seg eit yrke

virke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki, med, innverknad frå bokmål virke; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • samvirke;
    • liv og virke på fiskefeltet;
    • fortelje frå virket sitt som lærar

velje

velja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt velja; samanheng med val (3 og vilje (1

Tyding og bruk

  1. av eigen vilje bestemme seg for (noko);
    slå inn på, satse på;
    ta, leite, peike, nemne ut;
    Døme
    • velje å bli fagarbeidar, lærar;
    • ha mykje å velje i, mellom;
    • velje med omhug;
    • velje ut det beste;
    • velje feil, rett
  2. om fleire personar, grupper og liknande: peike ut ved røysting
    Døme
    • velje nytt styre, ny formann;
    • velje nokon til lagkaptein;
    • bli vald inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velje bort
    la vere å velje, velje noko anna
  • velje og vrake
    ta det ein helst vil ha

velgjerar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som (med pengar eller anna hjelp) verkar til beste for andre;
Døme
  • han var min store lærar og velgjerar

urettferdig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med rimeleg dom, fordeling eller liknande;
    ikkje rett og rimeleg;
    Døme
    • urettferdig lærar, dommar, avgjerd, dom, fordeling;
    • urettferdig fordelt
  2. Døme
    • ei urettferdig skulding
  3. i religiøst mål: syndig;
    Døme
    • Gud lèt det regne over rettferdige og urettferdigejamfør Matt 5,45

universitetslektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar på amanuensnivå ved universitet eller høgskule

undervisningsplikt, undervisingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plikt som ein lærar har til å undervise eit visst tal timar i veka