Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
frontfagsmodell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane
;
jamfør
frontfag
Døme
forhandle i ein frontfagsmodell
Artikkelside
utgjere
utgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
danne, vere (lik), vere i sum
Døme
dei to partia utgjer fleirtalet på Stortinget
;
dei tre spelarane utgjer stamma i laget
;
driftskostnadene utgjer 1 mill i året, utgjer 20 % av omsetnaden
Artikkelside
sonant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
presens partisipp
av
sonare
‘lyde’
Tyding og bruk
språklyd som kan danne ei staving aleine,
eller
er kjernen i ei staving
Døme
vokalane og konsonantlydane l, m, n, ng og r er sonantar
Artikkelside
slagge
1
I
slagga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
reinse for slagg
danne slagg
Artikkelside
skape
skapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapa
,
eigenleg
‘forme med å skjere ut’
Tyding og bruk
gje eit visst
skap
(
1
I)
;
danne
(
1
I)
,
forme
,
lage
(
3
III)
Døme
vere vent skapt
;
skape seg vrang
–
slå seg vrang
la bli til
Døme
i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
i
perfektum partisipp
: som har vorte til, tenkjeleg
kvar skapte dag
;
det er ikkje meining skapt i slikt
–
det finst ikkje
;
vere som skapt til noko
–
høve framifrå til
i
presens partisipp
:
det var ikkje att eit (guds) skapande grann
få, lage i stand
Døme
skape noko nytt
;
skape forventningar, voner
vere årsak til
skape uro og forvirring
;
skape seg ei framtid
;
skape blest om noko
ein skapande kunstnar
refleksivt
: besne, bli betre
Døme
skapast etter sjukdomen
Faste uttrykk
ikkje det skapte grann
ingenting
skape om
forme, lage om
skape seg om
endre, lage seg om i lag og utsjånad
skape seg til
gjere seg til
skape seg
få rette skapet, kome seg
;
særleg
om ein unge: slå seg vrang
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
sektdanning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å danne ei
sekt
(
1
I)
Artikkelside
fundamentalisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
religiøs ideologi som byggjer på strengt bokstavleg tolking av heilage skrifter og krev at religionen skal danne grunnlaget for politiske og sosiale institusjonar i samfunnet
Døme
kristen, islamsk, jødisk fundamentalisme
usvikeleg, kompromisslaus tru
eller
haldning
Artikkelside
front
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
frå
latin
‘panne’
Tyding og bruk
framside
Døme
fronten på huset
;
kollidere front mot front
fremste linje av hæravdeling (i oppstilling
eller
kamp)
Døme
kjempe på brei front
;
på vikande front
(personar i ein) samla (motstands)aksjon
Døme
gå til samla front mot noko
;
danne ein front mot noko
skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
som etterledd i ord som
kaldfront
polarfront
område der hærar kjempar mot kvarandre
;
krigssone
Døme
vere ved fronten
;
kjempe på to frontar
som etterledd i ord som
vestfront
austfront
område for verksemd
eller liknande
;
felt
(
2
II
, 2)
,
sektor
(4)
Døme
på den sosiale fronten
Faste uttrykk
ha front mot
vere retta mot; vere eit åtak på
med front mot
vendt mot
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter
eller liknande
Artikkelside
forme
forma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
forma
;
av
form
Tyding og bruk
gje ei viss form
;
lage, danne, skape
Døme
forme ein figur i sand
;
forme eit spørsmål
;
forme ut eit program
;
eit landskap som er forma av menneske
gje visse eigenskapar
;
påverke
Døme
heimen formar barna
;
elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen
Faste uttrykk
forme om
gje anna form
;
endre
forme om råstoff
;
forme om heile systemet
forme seg
ta eller ha ei viss form
støypen formar seg etter underlaget
;
talen forma seg som eit åtak på leiinga
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100