Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 451 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt

mine 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av bretonsk min ‘snute, munn, andletsuttrykk’

Tyding og bruk

Døme
  • med ei alvorleg mine;
  • ingen sure miner!

Faste uttrykk

  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • gjere mine til
    syne teikn til
    • ingen gjorde mine til å snakke med dei

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bry 2

verb

Opphav

av lågtysk brüden ‘plage, erte’, opphavleg ‘drive utukt med’; samanheng med brur

Tyding og bruk

forstyrre, uroe;
jamfør brydd
Døme
  • kan eg bry deg litt?
  • er dette noko å bry hjernen med?
  • vere brydd med noko

Faste uttrykk

  • bry seg med
    vise interesse for;
    umake seg med
    • ho har det for travelt til å bry seg med dette
  • bry seg om
    • vere interessert i
      • ingen brydde seg om dette
    • vere glad i
      • dei bryr seg om kvarandre
    • ta omsyn til
      • det er ikkje noko å bry seg om
  • bry seg
    • blande seg inn i utrengsmål
      • ikkje bry deg!
    • vise omsorg;
      gripe inn
      • det nyttar å bry seg;
      • folk kan døy på gata utan at folk bryr seg;
      • godt å sjå at folk bryr seg

bruse med fjørene

Tyding og bruk

Sjå: bruse
  1. om fugl: reise fjørene
    Døme
    • hanen bruste med fjørene
  2. om person: gjere seg viktig, vise seg

bry seg med

Tyding og bruk

vise interesse for;
umake seg med;
Sjå: bry
Døme
  • ho har det for travelt til å bry seg med dette

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus

brifing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei brifing om etterforskinga av ulukka
  2. det å vise seg, brife (2)

briske

briska

verb

Opphav

samanheng med brei

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjere seg viktig;
    vise seg
    • briske seg med rikdomen sin;
    • kronhjorten briskar seg