Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
gnu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnúa
Tyding og bruk
gni
(hardt)
Døme
ho gnudde seg i auga
;
han har gnudd hol på sokken
;
gnu seg innåt nokon
klemme, presse
Døme
gnu noko ned
arbeide jamt
;
slite
Døme
dei gnudde og arbeidde
mase
,
gnåle
Døme
ho gnur på det same
gnike
,
spinke
Døme
gnu i hop pengar
Artikkelside
gnike
,
gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
gni
Døme
gnike
og skrubbe gryta rein
;
pusse og gnike på sølvtøyet
;
gnike seg mot noko
;
gnike og gnu
gni så det kjem ein skjerande lyd
Døme
gnike
på fela
bale
,
slite
(
2
II)
Døme
gnike
og arbeide
mase
,
gnage
Døme
gnike
og be
spinke og spare
;
vere gjerrig
Døme
gnike
og spare
Artikkelside
emje
emja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
emja
;
samanheng
med
ymje
og
ymte
Tyding og bruk
skrike, remje
;
gnåle, mase
Artikkelside
åmoge
åmoga
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ámága, ámálga
Tyding og bruk
minne om noko som skal gjerast
;
drive
eller
skunde på
;
mase
Døme
åmoge på noko
;
åmoge med noko
støre
(
2
II)
,
oppmode
Døme
åmoge ein til å gjere noko
Artikkelside
åbry
2
II
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
mistenkje for utruskap
;
vere svartsjuk på
Døme
ho åbrydde mannen sin
plage
(
2
II)
;
mase
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
utid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ulagleg tidspunkt
Døme
kome, skje på ei utid
;
(snakke, ete
e l)
i utid
el.
i utide
el.
i utida
–
på ei ulagleg tid; utan føremål el. grunn
;
mase i tide og utide
–
heile tida, støtt og stadig
Artikkelside
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
,
jamfør
tute
(
2
II)
,
jamfør
tyte
(
3
III)
,
truleg lydord
;
tyding
7–8 mogleg av
I tut
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II)
,
kvine
Døme
vinden tyt om nova
gråte
,
tute
(
2
II)
gnåle
,
mase
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge på
el.
om noko
prate
,
mumle
om fugl:
kakle
om insekt:
summe
(
1
I)
,
surre
(
2
II)
tyte
(
3
III
, 1)
, stikke (fram)
Døme
kleda tyt ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
,
piple
Døme
sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside
tjåke
tjåka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
þjákaðr
‘utmatta’
Tyding og bruk
streve
,
mase
gni
,
skrubbe
(
2
II)
;
slite
(
2
II)
,
øydeleggje
Døme
tjåke ut kleda sine
arbeide keiveleg og utan at det monar stort
ta opp att på ein trøyttande måte
Artikkelside
tjå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjá
Tyding og bruk
plage
(
2
II)
Faste uttrykk
tjå ut
slite, mase (nokon) ut
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100