Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;

gjerning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerning; av gjere

Tyding og bruk

  1. verksemd, verk, syssel, arbeid, virke
    Døme
    • passe si daglege gjerning;
    • ha ei meiningsfylt gjerning
  2. (einskild) handling, gjerd (1), dåd
    Døme
    • i ord og gjerningar;
    • gjere gode gjerningar

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet