Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin eminere; jamfør eminent

Tyding og bruk

tittel for høgtståande katolsk geistleg

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv

grå 1

adjektiv

Opphav

norrønt grár; samanheng med gry (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge mellom kvit og svart
    Døme
    • eit grått hus;
    • grå som oske;
    • få grått hår
  2. gusten og sliten å sjå til
    Døme
    • vere grå i huda;
    • bli gammal og grå
  3. Døme
    • han vart tidleg grå
  4. Døme
    • grått vêr;
    • det er grått i dag
  5. lite spennande;
    fargelaus, trist, einsformig
    Døme
    • den grå kvardagen;
    • eit grått tilvære;
    • grått humør;
    • ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
  6. som går utanom lova eller offisielle kanalar;
    Døme
    • låne pengar på den grå pengemarknaden;
    • svarte og grå pengestraumar;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • dei små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke dei små grå;
    • ein aktivitet som skjerpar dei små grå
  • grå eminense
    person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
    • ein grå eminense i amerikansk musikkliv
  • grå mus
    person med kjedeleg og anonym framtoning
    • ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
  • grå stær
    augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • setje grå hår i hovudet på nokon
    stadig valde ein annan uro og bry

formeining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru på at noko er eller blir på ein viss måte;
Døme
  • det har eg inga formeining om;
  • han har inga formeining om kor reell trugselen er

realverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verkeleg, reell verdi;
verdi av metallinnhaldet i ein mynt

realløn, reallønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn vurdert etter reell kjøpekraft

real 3

adjektiv

Opphav

frå latin av res ‘sak, ting’

Tyding og bruk

verkeleg, røynleg, eksisterande, faktisk;
Døme
  • reale verdiar

figurant

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk figurer

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for statist
  2. person som ofte er framtredande og synleg, men som ikkje har reell makt
  3. person som spelar ei rolle som såra eller kriminell ved opptrening og testing av politihundar og liknande

eigenleg, eigentleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigen

Tyding og bruk

  1. verkeleg, sann;
    Døme
    • i eigenleg forstand;
    • den eigenlege grunnen;
    • dei eigenlege eigarane av bustaden;
    • den eigenlege sanninga
  2. frå byrjinga;
    Døme
    • han var eigenleg prest
    • brukt som adverb
      • ecru tyder eigenleg ‘ubleikt’
  3. brukt som adverb: i røynda;
    strengt teke;
    i grunnen
    Døme
    • kva meiner du eigenleg?
    • eigenleg burde eg liggje til sengs;
    • eigenleg var ho ikkje så snill

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘verksam’; samanheng med effekt

Tyding og bruk

  1. som verkar godt eller tener føremålet godt;
    som raskt når eit godt resultat;
    føremålstenleg, verksam;
    dugande
    Døme
    • ein effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv utnytting av plassen;
    • effektiv kontroll;
    • ei effektiv leiing;
    • ho er svært effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, røynleg, faktisk (når ein ser vekk frå avbrot eller liknande)
    Døme
    • effektiv arbeidstid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente