Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

oksetunge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tunge på eller av okse (1)
    Døme
    • ha oksetunge som pålegg i jula
  2. fleirårig plante i rubladfamilien med blåfiolette blomstrar;
    Anchusa officinalis

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett

legg 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av leggje

Tyding og bruk

  1. pressa eller sydd brett eller fald på klede, særleg til pynt
    Døme
    • blusen har legg på framstykket
  2. samling av ark som det er skrive noko på
    Døme
    • eit legg med sakspapir
  3. brukt som sisteledd i samansetningar: det å leggje;
    i ord som førelegg, motlegg og pålegg

myssmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg om eldre forhold: pålegg av innkokt myse (1, saup eller mjølk, ofte tilsett sukker eller mjøl

instruere

instruera

verb

Opphav

frå latin ‘byggje, ordne, skipe, undervise’

Tyding og bruk

  1. gje opplæring;
    øve opp;
    Døme
    • ho instruerte meg i korleis eg skulle bruke maskinen;
    • instruere hopparane i rett utgangsstilling;
    • instruere skodespelarar
  2. gje pålegg om
    Døme
    • han var instruert om ikkje å seie noko

mjølkebutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: butikk som sel mjølk og visse andre daglegvarer som brød og pålegg

klissete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klissete pålegg;
    • vere klissete på fingrane
  2. som er prega av påtrengjande romantikk (2) eller erotikk (1);
    Døme
    • klissete prat;
    • ei klissete historie

maule

maula

verb

Opphav

av tysk maul ‘munn’; samanheng med mule (1 og mumle

Tyding og bruk

  1. tyggje, ete seint, gomle
  2. ete berre eitt slag mat utan det som høyrer til
    Døme
    • maule kjøt;
    • maule pålegg

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg