Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
den som er med på leiken, får smake/tole steiken
Tyding og bruk
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
;
Sjå:
leik
Artikkelside
leik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leikr
Tyding og bruk
fysisk og psykisk aktivitet (etter visse reglar) utan særskilt føremål
;
tidtrøyte
,
moro
(
1
I)
;
spel
(
1
I)
;
strid
(
1
I)
Døme
barna lærer leikane av eldre barn
som etterledd i ord som
gjetteleik
selskapsleik
(musikk til) dans, slått
som etterledd i ord som
folkeviseleik
songleik
springleik
idrettstevling
Døme
dei olympiske leikane
som etterledd i ord som
kappleik
kortstokk
som etterledd i ord som
kortleik
paringsspel hos somme fiskar og fuglar, særleg hannfugl av hønsefugl
som etterledd i ord som
tiurleik
Faste uttrykk
den som er med på leiken, får smake/tole steiken
den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
på leik
på skjemt
;
på liksom
slutte medan leiken er god
gi seg før det går gale
som ein leik
svært lett
;
utan problem
arbeidet gjekk som ein leik
Artikkelside
lagnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laginn
, av
leggja
‘avgjere’
;
av
lagen
Tyding og bruk
det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
Døme
ein lyt finne seg i lagnaden sin
;
ingen kan rømme frå lagnaden sin
noko eller nokon som er
eller
blir avgjerande for ein
Døme
den mannen vart lagnaden hennar
livsløp, historie
Døme
dei fekk ein tung lagnad
endeleg utfall
Døme
lagnaden din er avgjord
;
få same lagnaden som forgjengaren sin
i bunden form
eintal
: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
Døme
tru på lagnaden
Faste uttrykk
utfordre lagnaden
gjere noko vågalt
Artikkelside
ta med på kjøpet
Tyding og bruk
måtte rekne med
;
finne seg i
;
Sjå:
kjøp
Døme
litt meir støy får vi ta med på kjøpet
Artikkelside
kjøp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaup
;
sjå
kaup
(
2
II)
Tyding og bruk
det å skaffe seg noko mot betaling
Døme
drive kjøp og sal
avtale om handel
Døme
gå frå kjøpet
noko som er kjøpt
Døme
vise fram sitt nyaste kjøp
Faste uttrykk
på kjøpet
i tillegg til det som er avtalt eller venta
båtplass følgjer med på kjøpet av eigedomen
;
da eg kjøpte ny dress, fekk eg eit slips med på kjøpet
ta med på kjøpet
måtte rekne med
;
finne seg i
litt meir støy får vi ta med på kjøpet
Artikkelside
topp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
toppr
;
samanheng
med
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
øvste del (av noko)
Døme
toppen av bakken
som etterledd i
fjelltopp
kaltopp
tretopp
hovud
(1)
Døme
vere ør i toppen
–
i hovudet
;
frå topp til tå
samling av hår eller fjør på hovud på menneske
eller
dyr
;
spiss
(
1
I)
,
kjegle
(
1
I)
Døme
hårtopp
som etterledd i
hårtopp
fjørtopp
overdel på kvinnedrakt
øvste sjikt
Døme
toppane i samfunnet
–
dei leiande
høgdepunkt
Døme
dollarkursen nådde ein ny topp
høgste grad, maksimum
dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
i bunden form
eintal
brukt som
adverb
: i det høgste
;
maksimalt
Døme
han får toppen 10 prosent av røystene
Faste uttrykk
gå til topps
med
genitiv
etter til
;
nå toppen
;
vinne
(
3
III
, 1)
liggje på topp
(mellom dei) best(e)
på toppen av
i tillegg til
ti på topp
dei ti mest populære
toppen av isfjellet
òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
toppen på kransekaka
òg overf: det beste, det som kjem til slutt
vere på topp
kjenne maksimum av velvære
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
bite i det sure eplet
Tyding og bruk
finne seg i noko ein ikkje liker
;
Sjå:
bite
,
eple
Artikkelside
bite i seg
Tyding og bruk
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
;
Sjå:
bite
Døme
desse påstandane måtte ho bite i seg
Artikkelside
forsone seg med
Tyding og bruk
slå seg til ro med
;
finne seg i, akseptere
;
Sjå:
forsone
Døme
forsone seg med lagnaden
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100