Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
92
oppslagsord
steinsalt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
salt
(
1
I
, 1)
av faste forekomster i fjell
Artikkelside
spaltist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
columnist
, av
column
‘spalte’
Betydning og bruk
skribent som har sin egen faste spalte i avis
eller
tidsskrift
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
skoleråd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
råd
(
4
IV)
Betydning og bruk
kollegium av de faste lærerne ved en videregående skole
råd for grunnskolen i en kommune som består av skolesjefen, rektorene og alle lærerne i minst halv stilling
Artikkelside
sin
1
I
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sinn
, i
betydning
3 (
trolig
) fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3.
person
entall
eller
flertall
:
Eksempel
han tok
sin
hatt og gikk
;
han forstuet beinet sitt
;
de tok pengene
sine
;
gå
sin
vei
–
vekk, bort ; se
vei
(2)
som
substantiv
:
sørge for
sine
–
dem en tar seg av, sin familie
;
ha sitt på det tørre
–
være vel forsørget; ikke kunne klandres
ved mål og tallangivelser:
veie
sine
100 kg
;
turen tok
sine
seks timer
;
ha
sine
fordeler
–
visse fordeler
i faste
forbindelser
:
Eksempel
være gutten
sin
, jenta si
–
en som er flink, vet å greie seg
brukt trykkløst etter et substantiv
eller
pronomen:
Eksempel
hvem
sin
hatt er det?
det er far
sin
;
jeg kjenner godt Rud
sine
–
familien Rud
Faste uttrykk
få sitt
det som faller på en, det en fortjener
gjøre sitt
det som faller på en; bidra, medvirke
gå hver til sitt
hjem, til sitt arbeid
eller lignende
i sin tid
en gang (i fortiden)
ta si tid
ta lang tid
til sine tider
av og til
Artikkelside
simpel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
tysk
,
eller
fransk
;
av
latin
simplex
‘enkel, oppriktig’
Betydning og bruk
tarvelig
,
dårlig
,
sjofel
Eksempel
en
simpel
dress
;
han er en
simpel
fyr
;
det var
simpelt
gjort
mest
foreldet
, unntatt i en del faste
forbindelser
:
enkel
,
alminnelig
Eksempel
være ens simple plikt
Faste uttrykk
simpelt flertall
flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer
simpelt tyveri
jus
: tyveri uten skjerpende omstendigheter,
til forskjell fra
kvalifisert forbrytelse
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sekkr
Betydning og bruk
stor pose av seilduk, strie, lær
og lignende
til å frakte
eller
oppbevare noe i
Eksempel
en
sekk
(med) poteter, mel
pose med (meis og) reimer til å bære på ryggen, ryggsekk
pakke
sekken
;
gå med tung
sekk
i faste
uttrykk
:
mørkt som i en
sekk
–
bekmørkt
;
dette sammen som en
sekk
;
(stormen kom) som sluppet ut av en
sekk
–
plutselig, overraskende
;
kjøpe katta i
sekken
–
bli snytt
;
to store kan ikke rommes i én
sekk
–
kan vanskelig forlikes
særlig
i lek: den siste, sistemann
Eksempel
bli
sekk
(en)
Artikkelside
regulær
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
regelmessig
,
normal
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
regulære tropper
som hører til landets faste hær
Artikkelside
regelmessig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordnet etter faste regler
Eksempel
en
regelmessig
livsførsel
;
regelmessige
ansiktstrekk
med jevne mellomrom, fast
Eksempel
vi ses
regelmessig
Artikkelside
paranoia
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gresk
‘vanvidd’, av
para
og
nus
‘vett, forstand’
Betydning og bruk
form for sinnssykdom som preges av faste vrangforestillinger,
for eksempel
stormannsgalskap
eller
forfølgelsesvanvidd
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100