Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
77
oppslagsord
ugjort
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som (ennå) ikke er utført
Eksempel
ha mye
ugjort
Artikkelside
ufødt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ennå ikke født
Eksempel
pels av
ufødt
sel
Artikkelside
uforlikt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uenig
Eksempel
bli
uforlikt
(e) om noe
ikke forlikt
Eksempel
partene er ennå
uforlikte
Artikkelside
ubeskrevet
,
ubeskreven
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det ikke er skrevet noe på
Eksempel
et ubeskrevet papirark
i overført betydning
:
ikke beskrevet, skildret
Eksempel
en hittil
ubeskrevet
dyreart
Faste uttrykk
et ubeskrevet blad
person som ikke har vist sin dyktighet (ennå)
Artikkelside
tidsnok
adverb
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
(
d’r is noch
)
tids genug
‘(det er ennå) tid nok’
Betydning og bruk
tidlig nok
Eksempel
komme
tidsnok
til toget
om noe ubehagelig:
Eksempel
du hører
tidsnok
fra ligningskontoret
Artikkelside
suge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súga
Betydning og bruk
dra inn gjennom munn
eller
nese
Eksempel
suge
inn lukten av vår
;
mange rovdyr
suger
blodet av byttet sitt
;
barnet
suger
ennå
–
får bryst
;
suge
på pipa
smatte
,
slikke
suge
på drops
;
suge
på labben
–
se
labb
(
2
II)
trekke til seg
Eksempel
pumpa
suger
ikke som den skal
;
støvsugeren
suger
godt
;
mattene
suger
opp all fuktighet
;
Oslo-gryta
suger
til seg folk fra hele landet
sluke begjærlig
suge
i seg hvert ord
verke
,
rive
(
2
II
, 3)
Eksempel
sulten sugde i brystet
Faste uttrykk
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
suge ut
også: utarme
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
sorg
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sorg
Betydning og bruk
dyp, varig smerte i sinnet, tung bekymring
Eksempel
bære på en stor
sorg
;
være tynget av
sorg
sørgedrakt
Eksempel
hun bærer
sorg
ennå
bekymring
Eksempel
til sin store
sorg
oppdaget han at…
;
sønnen har voldt dem mye
sorg
;
så var den
sorgen
slokt
;
penge
sorger
;
den tid den
sorg
–
ta ikke bekymringene på forskudd
;
et
sorgens
kapittel
–
en sørgelig historie
;
han ser ut som sju sorger og åtte
bedrøvelser
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snjór, snær
Betydning og bruk
nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
det kom 15 cm (med)
snø
i natt
;
snøen
kom like før jul
;
den første
snøen
som blir liggende
;
snøen
ligger høy i fjellet ennå
;
kram, tørr
snø
;
ren og hvit som
snø
Faste uttrykk
snøen som falt i fjor
det som hører fortiden til
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
lydord
Betydning og bruk
prate
,
samtale
(
2
II)
Eksempel
snakke
sammen
;
snakkes
ved
;
snakke
lavt
;
snakke
med noen
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
–
ikke verdt omtale
;
snakk om
eller
du
snakker
om flott forestilling!
–
brukt for å betegne noe storartet
;
snakke
frampå om noe
skravle
(
2
II)
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
snakke
en rundt
;
snakke
forbi hverandre
;
snakke
en til fornuft, til rette
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke
rent, gebrokkent
uttrykke seg på
Eksempel
snakke
russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
snakke for seg
ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
snakke over seg
tale i villelse
snakke på
ymte om
snakke til
henvende seg til, også: irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100