Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

finger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fingr; trolig beslektet med fem

Betydning og bruk

  1. hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
    Eksempel
    • peke med fingeren
  2. del for finger (1) på vott eller vante
    Eksempel
    • strikk fingeren så lang som du vil ha den

Faste uttrykk

  • brenne fingrene
    få seg en lærepenge
  • få fingrene i
    få tak i
  • få ut fingeren
    komme i gang, ta fatt
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • ha grønne fingrer
    ha godt lag med planter
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • ikke legge fingrene imellom
    ikke være nådig
    • han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
  • ikke løfte en finger
    være passiv
    • her kan du slappe av og ikke løfte en finger
  • krysse fingrene for
    håpe på hell for
  • kunne på fingrene
    kunne svært godt;
    kunne utenat
  • se gjennom fingrene med
    la passere (ustraffet)
  • sette fingeren på
    framheve (for å kritisere)
    • sette fingeren på det som ikke fungerer
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
  • telle på fingrene
    • telle ved hjelp av fingrene
    • veie for og imot
  • vise fingeren
    stikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)
Artikkelside

bak 3

preposisjon

Opphav

norrønt (á) bak; samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

  1. på motsatt side av;
    bakenfor, etter;
    motsatt foran
    Eksempel
    • gjemme seg bak gardinene;
    • sola forsvant bak fjellene;
    • det danner seg kø bak oss;
    • komme i mål like bak vinneren
  2. om tid: tidligere, før
    Eksempel
    • det vi har arvet fra generasjonene bak oss;
    • ha 10 år på sjøen bak seg
  3. i overført betydning: som er skyld i, som har æren for
    Eksempel
    • drivkraften bak festivalen;
    • oppfinneren bak telefonen;
    • gjerningsmennene bak attentatet
  4. i overført betydning: til støtte for, på samme side som
    Eksempel
    • ha folket bak seg;
    • ha flertall bak forslaget
  5. brukt som adverb: på, ved eller i bakerste delen av noe
    Eksempel
    • stå for langt bak til å høre noe;
    • ikke vite hva som er foran og bak;
    • buksa har hull bak;
    • se bak i boka

Faste uttrykk

  • bak fram
    med baksida fram
    • sette på seg lua bak fram
  • bak murene
    i fengsel
    • sitte 10 år bak murene
  • bak rattet
    i førersetet
    • sette seg bak rattet i en traktor;
    • sovne bak rattet;
    • tilbringe et helt yrkesliv bak rattet
  • bak ryggen
    i overført betydning: i hemmelighet, uten at en bestemt person vet om det
    • de har gått bak ryggen på oss;
    • diskutere noe bak noens rygg
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • ligge bak
    i overført betydning: være (skjult) forutsetning, årsak, grunn
    • det ligger noe mer bak denne avgjørelsen;
    • jeg vet ikke hva som ligger bak
  • stå bak
    • i overført betydning: ha æren, ansvar for;
      være skyldig i
      • stå bak en idé;
      • firmaet står bak mesteparten av metalleksporten;
      • to personer står bak innbruddet
    • i overført betydning: støtte, være for
      • et flertall på Stortinget står bak forslaget
Artikkelside

underbinde

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

binde stramt over en åre slik at blodet ikke får passere
Artikkelside

spissrot

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk av spiess ‘spisst redskap’ og rute ‘kjepp’

Betydning og bruk

om eldre forhold: militær straff som bestod i at den skyldige måtte gå mellom to rekker av soldater som hver gav ham et stikk eller slag over ryggen
Eksempel
  • gå, løpe spissrot – også: måtte passere, bli kritisk iakttatt av nysgjerrige, spottelystne mennesker
Artikkelside

sperre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sperra

Betydning og bruk

  1. skråbjelke fra møne til langvegg på hus
  2. Eksempel
    • sette en sperre ved 500 – sperregrense;
    • passere sperra på en T-banestasjon
Artikkelside

runde 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre rund
    Eksempel
    • runde kantene;
    • runde av til 100 kr
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en rundet vokal – som uttales med lepperunding
  2. bevege seg rundt noe, passere
    Eksempel
    • runde et gatehjørne;
    • båten rundet odden;
    • runde en motspiller – for eksempel i fotball;
    • runde 50 år
Artikkelside

omsetningsledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvert av de leddene en viss varemengde må passere før den når forbrukeren
Artikkelside

forsere

verb

Opphav

fra fransk ‘tvinge’; beslektet med forse (1

Betydning og bruk

  1. påskynde sterkt
    Eksempel
    • forsere utbyggingen;
    • forsere fram en sak;
    • skøyteløperen forserte i svingen
  2. trenge seg forbi, igjennom eller inn i;
    Eksempel
    • forsere hovedporten;
    • forsere hindringer;
    • forsere en bratt bakke
Artikkelside

forbi

preposisjon

Opphav

fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. fram ved siden av og lenger fram enn
    Eksempel
    • slippe noen forbi;
    • gå forbi noen
    • brukt som adverb
      • slippe noen forbi
  2. brukt som adverb: over, omme
    Eksempel
    • den tiden er forbi

Faste uttrykk

  • gjøre det forbi
    gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
  • gå forbi
    • passere noe eller noen
      • jeg gikk forbi henne på gata;
      • de gikk forbi huset
    • passere i rekkefølge, ansettelse, opprykk eller lignende;
      jamfør forbigått
  • gå hus forbi
    (egentlig fra spillet gnav) ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
  • ikke til å komme forbi
    ikke til å unngå
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
Artikkelside

feltrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. avtalt stikkord som en må nevne for å få passere en vaktpost, passord
Artikkelside
Side 5 av 6