Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

vokalisere

verb

Opphav

fransk vocaliser ‘synge på vokaler’

Betydning og bruk

  1. uttale som vokal (1
    Eksempel
    • vokalisere en j til i
  2. sette inn vokaltegn i skrift der de mangler, for eksempel i semittiske skriftspråk

utlydsvokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vokal som står i utlyd

utlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Auslaut

Betydning og bruk

  1. siste lyd i et ord
    Eksempel
    • ordet hadde tidligere en vokal som utlyd
  2. stilling som siste lyd i et ord
    Eksempel
    • i ‘stor’ står ‘r’ i utlyd

trema

substantiv intetkjønn

Opphav

gresk ‘hull’

Betydning og bruk

diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i
Eksempel
  • Zaïre, Golda Meïr, Citroën

synkopere

verb

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:;
dra sammen, utføre en synkope
Eksempel
  • synkoperte jazzrytmer;
  • en synkopert vokal

synkope

substantiv hankjønn

Uttale

i bet. 2 også synˊ-

Opphav

gresk ‘sammenslåing’; av syn- og kope ‘slag’

Betydning og bruk

  1. i musikk sammentrekning av en betont og en ubetont taktdel slik at vekten kommer til å ligge på den ubetonte
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sidersine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal
  • svake verb
    verb som får endelse i preteritum

svarabhaktivokal

substantiv hankjønn

Opphav

sanskrit

Betydning og bruk

vokal som oppstår mellom to konsonanter for å lette uttalen, for eksempel e i åker av norrønt ákr;

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektivubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    form for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    verb som ikke får endelse i preteritum

stavelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og/el. bak seg
Eksempel
  • ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’;
  • ikke forstå en stavelseikke forstå noen ting