Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
46
oppslagsord
vokalisere
verb
Vis bøyning
Opphav
fransk
vocaliser
‘synge på vokaler’
Betydning og bruk
uttale som
vokal
(
1
I)
Eksempel
vokalisere
en j til i
utvikle seg til
vokal
(
1
I)
en vokalisert w
sette inn vokaltegn i skrift der de mangler,
for eksempel
i semittiske skriftspråk
Artikkelside
utlydsvokal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vokal som står i utlyd
Artikkelside
utlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Auslaut
Betydning og bruk
siste lyd i et ord
Eksempel
ordet hadde tidligere en vokal som
utlyd
stilling som siste lyd i et ord
Eksempel
i ‘stor’ står ‘r’ i
utlyd
Artikkelside
trema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gresk
‘hull’
Betydning og bruk
diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong
eller
lang vokal, men skal uttales for seg,
for eksempel
i
Eksempel
Zaïre, Golda Meïr, Citroën
Artikkelside
synkopere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
;
dra sammen, utføre en synkope
Eksempel
synkoperte jazzrytmer
;
en synkopert vokal
Artikkelside
synkope
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
i bet. 2 også synˊ-
Opphav
gresk
‘sammenslåing’
;
av
syn-
og
kope
‘slag’
Betydning og bruk
i
musikk
sammentrekning av en betont og en ubetont taktdel slik at vekten kommer til å ligge på den ubetonte
i språkvitenskap
: bortfall av vokal
eller
stavelse inne i et ord,
for eksempel
i
‘by’n’
for
‘byen’
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
veik
,
skrøpelig
Eksempel
han er
svak
etter operasjonen
;
ha
svake
nerver,
svake
hjerte
;
en
svak
hukommelse
;
brua ble for
svak
;
et
svakt
punkt
;
ha sine
svake
sider
–
sine feil og mangler
lite fast, unnfallende
Eksempel
en
svak
ledelse
;
være
svak
i troen
vanskelig kunne stå imot
være
svak
for alkohol, smiger
lite dyktig, dårlig
Eksempel
stå
svakt
i matematikk
;
en av forfatterens
svakeste
bøker
;
en
svak
prestasjon
som har liten kraft, slapp
Eksempel
svak
motstand
;
en
svak
protest
med liten styrke
svak
medisin, vin
;
kjenne en
svak
lukt
;
høre en
svak
lyd
;
rommet var
svakt
opplyst
i liten grad
terrenget helte
svakt
i språkvitenskap
:
Faste uttrykk
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal
svake verb
verb som får endelse i preteritum
Artikkelside
svarabhaktivokal
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
sanskrit
Betydning og bruk
vokal som oppstår mellom to konsonanter for å lette uttalen,
for eksempel
e
i
åker
av
norrønt
ákr
;
hjelpevokal
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
;
beslektet
med
størkne
egentlig
‘stiv, fast’
Betydning og bruk
solid
,
holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke
klær, sko
som tåler stor påkjenning
sterke
nerver
kraftig
,
sprek
Eksempel
være
sterk
i armene
;
sterk
som en bjørn
;
bilen har
sterk
motor
mektig
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
handlekraftig
,
fast
,
bestemt
regjeringens
sterke
mann
;
Europas sterke dame
;
være
sterk
i troen
;
ha en
sterk
vilje
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
;
filmen hadde en del
sterke
scener
kraftig
,
intens
en
sterk
lyd, musikk
;
sterk
varme
;
føle
sterkt
for noe
;
sterk
storm
;
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er
sterk
nedsatt
heftig
,
voldsom
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
flink
,
god
Eksempel
(ikke) være
sterk
i regning, engelsk
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
sterk
medisin, kaffe
;
sterkt
brennevin
i språkvitenskap
:
Eksempel
sterke
former av adjektiv
–
ubestemte former
Faste uttrykk
sterk bøyning
form for bøyning av visse ordklasser,
til forskjell fra
svak bøyning
sterke substantiv
substantiv som ender på konsonant
eller
trykksterk vokal
sterke verb
verb som ikke får endelse i preteritum
Artikkelside
stavelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal
eller
stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og/el. bak seg
Eksempel
ordet ‘kaste’ består av stavelsene ‘kas’ og ‘te’
;
ikke forstå en
stavelse
–
ikke forstå noen ting
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100