Bokmålsordboka
synkopere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synkopere | synkoperer | synkoperte | har synkopert | synkoper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synkopert + substantiv | synkopert + substantiv | den/det synkoperte + substantiv | synkoperte + substantiv | synkoperende |
Betydning og bruk
utføre en synkope (1)
- brukt som adjektiv:
- synkoperte jazzrytmer