Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

synkope

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en synkopesynkopensynkopersynkopene

Uttale

i bet. 2 også synˊ-

Opphav

gresk ‘sammenslåing’; av syn- og kope ‘slag’

Betydning og bruk

  1. i musikk sammentrekning av en betont og en ubetont taktdel slik at vekten kommer til å ligge på den ubetonte
  2. i språkvitenskap: bortfall av vokal eller stavelse inne i et ord, for eksempel i ‘by’n’ for ‘byen’