Bokmålsordboka
vokalisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vokalisere | vokaliserer | vokaliserte | har vokalisert | vokaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vokalisert + substantiv | vokalisert + substantiv | den/det vokaliserte + substantiv | vokaliserte + substantiv | vokaliserende |
Opphav
av fransk vocaliser ‘synge på vokaler’Betydning og bruk
- uttale som vokal (1
Eksempel
- vokalisere en j til i
- sette inn vokaltegn i skrift der de mangler, for eksempel i semittiske skriftspråk