Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

utnyttelse

substantiv hankjønn

utnytting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å nytte ut eller utnytte
    Eksempel
    • utnyttelse av marine ressurser;
    • effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser
  2. det å bruke noen til egen vinning;
    det å utnytte (2);
    Eksempel
    • kynisk utnyttelse av fattige mennesker

ressursutnyttelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utnyttelse av ressurser
Eksempel
  • sikre god ressursutnyttelse i staten

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘virksom’; beslektet med effekt

Betydning og bruk

  1. som har god eller tilsiktet virkning;
    som raskt oppnår et godt resultat;
    hensiktsmessig, virksom;
    dyktig
    Eksempel
    • en effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv behandling;
    • effektiv utnyttelse av plassen;
    • føre effektiv kontroll;
    • et effektivt kommunestyre;
    • han er lite effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, faktisk (når en ser bort fra avbrudd eller lignende)
    Eksempel
    • effektiv arbeidstid;
    • effektiv spilletid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, medregnet gebyrer og andre kostnader;
    til forskjell fra nominell rente

kapasitetsutnyttelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utnyttelse av tilgjengelig kapasitet (1)

royalty

substantiv hankjønn

Uttale

råiˊelti

Opphav

fra engelsk ‘kongelig verdighet’

Betydning og bruk

godtgjøring til forfatter, komponist eller oppfinner for kommersiell utnyttelse av deres åndsverker eller patenter, regnet i prosent av prisen for hver solgte enhet
Eksempel
  • ha 10 % royalty på salget av boka

vannbygging, vassbygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

del av teknikken som omfatter bygging av anlegg i vann eller for utnyttelse av vannet

skogbruk, skaubruk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør bruk (2

Betydning og bruk

drift og utnyttelse av skog som næringsvei
Eksempel
  • drive jord- og skogbruk

planmessig

adjektiv

Opphav

av plan (1

Betydning og bruk

som foregår etter en plan
Eksempel
  • en planmessig utnyttelse av noe
  • brukt som adverb:
    • trene planmessig

fangst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av fange (3

Betydning og bruk

  1. det å fange (3, 1), særlig vilt og sjødyr, til føde eller annen utnyttelse
    Eksempel
    • fangst og fiske;
    • drive fangst
      • som etterledd i ord som
  2. noe som er fanget, særlig vilt, fisk og sjødyr til føde
    Eksempel
    • dagens fangst;
    • fiskerne meldte om god fangst
  3. i overført betydning: noe en har oppnådd eller fått tak i
    Eksempel
    • tollerne gjorde en fin fangst

patent 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘åpent (brev)'; av latin patere ‘være åpen’

Betydning og bruk

  1. enerett på utnyttelse av en oppfinnelse;
    dokument som gir hjemmel for slik enerett
    Eksempel
    • ta patent på noe
  2. patentbeskyttet oppfinnelse
    Eksempel
    • et helt unikt patent
  3. i overført betydning: smart anordning;
    lurt påfunn
    Eksempel
    • de løste problemet med et smart patent
  4. i overført betydning: enerett
    Eksempel
    • han tror han har patent på sannheten

Nynorskordboka 23 oppslagsord

utnytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nytte ut eller utnytte
Døme
  • fredeleg utnytting av atomenergien

ressursutnytting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utnytting av ressursar
Døme
  • samarbeid kan gje betre ressursutnytting

effektiv

adjektiv

Opphav

av latin effectivus ‘verksam’; samanheng med effekt

Tyding og bruk

  1. som verkar godt eller tener føremålet godt;
    som raskt når eit godt resultat;
    føremålstenleg, verksam;
    dugande
    Døme
    • ein effektiv metode;
    • effektive tiltak;
    • effektiv utnytting av plassen;
    • effektiv kontroll;
    • ei effektiv leiing;
    • ho er svært effektiv
    • brukt som adverb
      • arbeide effektivt
  2. reell, røynleg, faktisk (når ein ser vekk frå avbrot eller liknande)
    Døme
    • effektiv arbeidstid

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

treteknologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om eigenskapar og utnytting av trevyrke

drive det langt

Tyding og bruk

nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke;
Sjå: drive
Døme
  • han kunne ha drive det langt i tennis;
  • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

  1. praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
    praktisk (hand)lag, dugleik, tame
    Døme
    • lære ein teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
    • fri teknikklangrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
  2. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
    Døme
    • elektroteknikk;
    • produksjonsteknikk;
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken

optimal

adjektiv

Opphav

gjennom nylatin; frå latin optimus ‘best’

Tyding og bruk

best mogleg;
gunstigast
Døme
  • optimal utnytting av ressursane
  • brukt som adverb:
    • fungere optimalt

overbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

for sterk utnytting av beite

utmarkslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitskap om bruk og utnytting av utmark