Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
strengt tatt
Betydning og bruk
i virkeligheten
;
sant å si
;
i grunnen
;
egentlig
(3)
,
faktisk
(2)
;
Se:
streng
Artikkelside
i virkeligheten
Betydning og bruk
egentlig
(3)
(ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av)
;
i realiteten
;
strengt tatt
;
Se:
virkelighet
Eksempel
i
virkeligheten
er hun snill
Artikkelside
virkelighet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ting, forhold eller tilstander som faktisk fins (på et gitt tidspunkt)
;
realitet
Eksempel
en fortelling fra
virkeligheten
;
den historiske
virkelighet
;
livets harde
virkelighet
;
virkelighetens
verden
;
fantasi og virkelighet
;
gi et falskt bilde av
virkeligheten
;
flykte fra
virkeligheten
subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger (som oppleves som reelle)
Eksempel
demokrater og republikanere i USA lever i helt ulike virkeligheter
tilstand der noe har gått fra å være en idé
eller lignende
til å ha fått faktisk eksistens
Eksempel
drømmen ble til
virkelighet
Faste uttrykk
i virkeligheten
egentlig
(3)
(ofte i motsetning til det en tror eller har inntrykk av)
;
i realiteten
;
strengt tatt
i
virkeligheten
er hun snill
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
strangr
;
beslektet
med
streng
(
1
I)
Betydning og bruk
hard
(3)
og nådeløs
;
urokkelig, stri
Eksempel
være en
streng
far
;
være
streng
, men rettferdig
;
sette
strenge
krav til seg selv
;
strenge
regler
;
få en
streng
straff
;
være under
streng
bevoktning
brukt som
adverb
:
dømme noen
strengt
;
se
strengt
på noen
hard
(5)
;
barsk
(3)
;
kraftig
(2)
Eksempel
strenge
vintre
;
streng kulde
;
gjennomgå en
streng
kur
absolutt
(
2
II
, 1)
,
vilkårsløs
Eksempel
med
streng
konsekvens
brukt som
adverb
:
påbudet ble
strengt
overholdt
;
holde
strengt
på tradisjonene
;
her er røyking
strengt
forbudt
Faste uttrykk
strengt tatt
i virkeligheten
;
sant å si
;
i grunnen
;
egentlig
(3)
,
faktisk
(2)
Artikkelside
egentlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
eiginigr
‘egen, særlig’
;
av
egen
(
2
II)
Betydning og bruk
virkelig, sann
;
faktisk
,
reell
(1)
Eksempel
den
egentlige
grunnen
;
den egentlige hensikten
;
den egentlige vinneren av konkurransen
;
han satt med den egentlige makten
fra begynnelsen
;
opprinnelig
(1)
Eksempel
i ordets
egentlige
betydning
;
i det
egentlige
England
brukt som adverb
karneval betyr egentlig ‘farvel til kjøtt’
brukt som
adverb
: i virkeligheten
;
strengt tatt
;
innerst inne
Eksempel
det er
egentlig
for sent
;
egentlig
kan jeg ikke fordra henne
;
hva er det
egentlig
du mener?
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
strengt teke
Tyding og bruk
i røynda
;
sant å seie
;
eigenleg
(3)
,
faktisk
(2)
;
Sjå:
streng
Artikkelside
streng
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
strang
;
samanheng
med
streng
(
1
I)
Tyding og bruk
hard
(3)
og nådelaus
;
urokkeleg, stri
Døme
vere ei streng mor
;
vere streng, men rettferdig
;
få ei streng straff
;
setje strenge krav til seg sjølv
;
vere under strengt vakthald
brukt som
adverb
:
dømme nokon strengt
;
sjå strengt på nokon
hard
(5)
;
barsk, sterk
;
slitsam
Døme
strenge vintrar
;
streng kulde
;
ta ein streng slankekur
;
ha ei streng teneste
absolutt
(
2
II
, 1)
,
vilkårslaus
Døme
med streng konsekvens
brukt som
adverb
:
halde strengt på tradisjonane
;
her er røyking strengt forbode
Faste uttrykk
strengt teke
i røynda
;
sant å seie
;
eigenleg
(3)
,
faktisk
(2)
Artikkelside
eigenleg
,
eigentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
eiginligr
‘eigen, særleg’
;
av
eigen
Tyding og bruk
verkeleg, sann
;
faktisk
,
reell
(1)
Døme
i
eigenleg
forstand
;
den
eigenlege
grunnen
;
dei eigenlege eigarane av bustaden
;
den eigenlege sanninga
frå byrjinga
;
opphavleg
Døme
han var
eigenleg
prest
brukt som adverb
ecru tyder
eigenleg
‘ubleikt’
brukt som
adverb
: i røynda
;
strengt teke
;
i grunnen
Døme
kva meiner du
eigenleg
?
eigenleg
burde eg liggje til sengs
;
eigenleg var ho ikkje så snill
Artikkelside