Avansert søk

643 treff

Bokmålsordboka 363 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ligge, sitte still;
  • det var helt stilt ute;
  • fare stilt

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene

tegne til

Betydning og bruk

gir håp om;
ser ut til å ville bli;
Se: tegne
Eksempel
  • det tegner til å bli en stille helg

skyte inn

Betydning og bruk

Se: skyte
  1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
    Eksempel
    • skyte inn børsa
  2. innvie ved å avfyre skudd
    Eksempel
    • de skjøt inn det nye året
  3. føye til, smette inn
    Eksempel
    • skyte inn en bemerkning
  4. betale inn
    Eksempel
    • skyte inn penger

på silkeføtter

Betydning og bruk

stille og forsiktig;
diskré;
Eksempel
  • liste seg på silkeføtter;
  • politikere som går på silkeføtter for ikke å provosere

Nynorskordboka 280 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med
    Døme
    • stillet på ei fele
    • i overført tyding: visst huglag
      • i dag er ho på rette stillet
  2. Døme
    • kome på stille

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål truleg; frå lågtysk

Tyding og bruk

    • båten låg stille;
    • ute var det stille;
    • ei stille stund;
    • politiet melder om ei stille helg;
    • vere stille og smålåten

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cauda ‘hale’

Tyding og bruk

  1. rekkje av folk eller køyretøy som ventar på tur for å kome til eller for å kome vidare
    Døme
    • stille seg i kø;
    • dei står i kø;
    • bryte ut av køen;
    • snike i køen;
    • vere først i køen;
    • køen løyste seg opp;
    • det er lange køar framfor billettlukene
  2. siste og største del av ei militæravdeling på marsj
    Døme
    • kome langt ut i køen
  3. om eldre forhold: underplagg for kvinner som vart brukt til å få skjørtet til å stå ut bak
  4. stokk til å støyte kulene med i biljard eller kurong

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

silkefot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(fot på) fotballspelar som (ofte) sender ballen på ein lett og elegant måte
Døme
  • ein spelar med silkefot;
  • silkefoten frå Manchester United

Faste uttrykk

  • på silkeføter
    stille og varsamt;
    diskré
    • liste seg på silkeføter

horror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sjanger i film og litteratur som nyttar redsle og frykt som tema og effekt

Faste uttrykk

  • horror vacui
    • frykt for opne rom og stille
      • moderne menneske lid av horror vacui
    • i kunst: det å fylle alle flater med dekorasjonar