Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
78 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

støt

substantiv intetkjønn

støyt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (1

Betydning og bruk

  1. det å støte (1)
    Eksempel
    • kulestøt
  2. plutselig følelse av glede, redsel og lignende, stikk
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
    • kortvarig elektrisk strøm
      • få et støt på flere hundre volt
  3. Eksempel
    • stormstøt
  4. skarp lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta;
    • trompetstøt
    • i språkvitenskap: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
  5. Eksempel
    • brystet hevet seg i korte støt
  6. jamfør rykk;
    øvelse i vektløfting
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte til – kom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort;
    stenge (noen) ute
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
Artikkelside

gi støtet til

Betydning og bruk

være en impuls, foranledning til;
Sjå: støt
Artikkelside

være i støtet

Betydning og bruk

være i slag;
Sjå: støt
Artikkelside

elektrisk fisk

Betydning og bruk

fisk som kan gi elektrisk støt;
Sjå: elektrisk
Artikkelside

elektrisk stol

Betydning og bruk

apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt;
Sjå: elektrisk
Artikkelside

tute

verb

Opphav

lydord, trolig sammenblanding av norrønt þjóta ‘hyle’ og tysk tuten ‘blåse på horn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ulven, ugla, vinden tuter;
    • en får tute med de ulvene en er blant – en får gjøre som dem en omgås ; se ulv;
    • bilen, båten, toget tuter – gir fra seg et (langtrukkent) signal
  2. blåse (i lange støt) i et musikkinstrument
    Eksempel
    • tute i hornet
  3. Eksempel
    • hva er det du står og tuter for?

Faste uttrykk

  • tute ørene fulle med
    stadig få høre om noe
    • mor tutet oss ørene fulle om at frokost var dagens viktigste måltid;
    • vi tutes ørene fulle av formaninger
Artikkelside

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig, brå napp;
    brå bevegelse
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • det gav et rykk i henne;
    • han åpnet døren med et rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  3. øvelse i vektløfting der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse;
    til forskjell fra støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk
  4. i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
    Eksempel
    • like før mål satte hun inn et kraftig rykk;
    • han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen
Artikkelside

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

vektløfting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der en løfter en vekt (1) i form av en stang med skiver, fra gulvet opp til strake armer over hodet;
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

oppstopparnase

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk opstopper ‘støt, neveslag’

Tyding og bruk

nase der tippen peikar oppetter
Artikkelside

nykke 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk eller lågtysk ‘ondskap, plutseleg støt’

Tyding og bruk

forskrudd idé;
Døme
  • vere full av nykker
Artikkelside
Side 1 av 8