Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

fra tysk, av spitz ‘utspekulert’ og finden ‘finne’

Betydning og bruk

som legger vekt på (uvesentlige) detaljer og små distinksjoner;
Eksempel
  • debatten ble etter hvert svært spissfindig

subtil

adjektiv

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘fint vevd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • påvirke på en subtil måte

spissfindighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være spissfindig
  2. innviklet detalj;
    spissfindig ytring;
    Eksempel
    • juridiske spissfindigheter

sofistisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for sofistene
  2. som gjør bruk av sofismer;

sofisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

bevisst feilslutning;
spissfindig argument eller resonnement;

advokatorisk

adjektiv

Uttale

advokatoˊrisk

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

  1. som kjennetegner en advokat (1)
  2. Eksempel
    • en advokatorisk framstilling av saken

juristeri

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Betydning og bruk

spissfindig, formalistisk bruk av lovregler
Eksempel
  • bli kritisert for juristeri

hårkløyveri, hårkløveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overdrevet, spissfindig fortolkning av uvesentlige detaljer;
jamfør ordkløyveri

hårfin

adjektiv

Betydning og bruk

  1. så tynn at det ligner på et hårstrå;
    svært fin (7);
    Eksempel
    • tegne en hårfin strek
  2. svært liten;
    Eksempel
    • en hårfin nyanse;
    • en hårfin balanse;
    • de vant med hårfin margin;
    • av og til er det bare en hårfin forskjell mellom rett og galt

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

spissfindig

adjektiv

Opphav

frå tysk, av spitz ‘sløg’ og finden ‘finne’

Tyding og bruk

som legg vekt på (uviktige) detaljar og små distinksjonar;
Døme
  • ei eksamensoppgåve skal ikkje vere spissfindig

subtil

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘fint vove’

Tyding og bruk

Døme
  • ta opp emne på ein subtil måte

spissfindigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere spissfindig
  2. innvikla detalj;
    spissfindig ytring;
    Døme
    • juridiske spissfindigheiter

sofistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er typisk for sofistane
  2. som bruker sofismar;

sofisteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sofist og -eri

Tyding og bruk

sofisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

medviten feilslutning;
spissfindig argument eller resonnement;

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

juristeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Juristerei

Tyding og bruk

formalistisk, spissfindig lovbruk
Døme
  • dette er juristeri på sitt verste

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering

advokatorisk

adjektiv

Uttale

advokatoˊrisk

Opphav

frå nylatin

Tyding og bruk

  1. som kjenneteiknar ein advokat (1)
  2. Døme
    • ei advokatorisk framstilling av saka