Nynorskordboka
sofist
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein sofist | sofisten | sofistar | sofistane |
Tyding og bruk
- omvandrande lærar i det gamle Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
- person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;ein som legg vekt på uviktige detaljar;