Bokmålsordboka
advokat
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en advokat | advokaten | advokater | advokatene |
Uttale
advokaˊtOpphav
av latin advocare ‘tilkalle’Betydning og bruk
- person med juridisk utdanning som har rett til å yte juridisk hjelp;sakfører
Eksempel
- rådføre seg med sin advokat
- i overført betydning: forkjemper, ivrig talsmann
Eksempel
- være en god advokat for noe
Faste uttrykk
- djevelens advokatperson som peker på, framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger