Bokmålsordboka
sofist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sofist | sofisten | sofister | sofistene |
Betydning og bruk
- omvandrende lærer i antikkens Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
- person som villeder andre ved hjelp av spissfindigheter og logiske feilslutninger;en som legger vekt på uvesentlige detaljer;