Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
374 treff
Bokmålsordboka
167
oppslagsord
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
se
slutte
Betydning og bruk
ende
(
1
I)
,
utgang
Eksempel
ferien lir mot
slutten
;
filmen hadde en trist
slutt
;
få (en)
slutt
;
ta
slutt
;
gjøre
slutt
på, få
slutt
på noe
;
til
slutt
–
til sist
;
jeg er redd dette blir
slutten
for henne
–
redd at hun kommer til å dø
siste del, rest
Eksempel
spise
slutten
av brødet
;
slutten
av livet
Faste uttrykk
til siste slutt
til siste øyeblikk
Artikkelside
slutt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
bare predikativt: endt,
forbi
Eksempel
nå er turen
slutt
;
det er
slutt
mellom dem
Artikkelside
slutte
verb
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
sluten
,
betydning
5 etter
latin
concludere
;
se
konkludere
Betydning og bruk
slå
(
2
II)
,
danne
Eksempel
slutte
en ubrytelig ring rundt noe
samle, ofte som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
gå i
sluttet
tropp
;
sluttet
orden
forbinde
Eksempel
slutte
en strømkrets
sitte
,
passe
(
5
V)
Eksempel
vinduet
slutter
tett til karmen
inngå
,
avtale
(
2
II)
Eksempel
slutte
en kontrakt
;
slutte
fred, vennskap
inngå kontrakt om
slutte
en frakt, en tankbåt
utlede
,
konkludere
Eksempel
slutte
fra det kjente til det ukjente
gjøre ferdig, ende
Eksempel
slutte
møtet med en appell
holde opp
Eksempel
slutte
(av) for dagen
;
slutte
(med) å drikke
;
slutte
i jobben
;
skolen
slutter
20. juni
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om, støtte opp om
slutte seg sammen
samle seg, slå seg sammen
slutte seg til
tenke, resonnere seg til
slutte seg til
slå følge med; erklære seg enig med, enig i
sluttet selskap
privat sammenkomst (i leid lokale)
Artikkelside
slut
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
i dialekter
slute
‘henge ned’
Betydning og bruk
lut
(
3
III)
, lutende
Eksempel
slut
i ryggen
Artikkelside
puh
interjeksjon
Opphav
lydord
Betydning og bruk
brukt for å gjengi lyden av kraftig utpust fordi en
for eksempel
er lettet eller utslitt
Eksempel
puh
, så varmt det er!
puh, det gikk heldigvis bra til slutt!
Artikkelside
rosinen i pølsa
Betydning og bruk
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
;
Se:
pølse
,
rosin
Artikkelside
pølse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
pylsa
Betydning og bruk
matrett av kjøttblanding, innmat
eller lignende
stappet i dyretarm
eller
etterligning av dyretarm
Eksempel
selge varme
pølser
;
pølse med brød
som etterledd i ord som
grillpølse
spekepølse
wienerpølse
noe som ligner en
pølse
(1)
i fasong
som etterleddd i ord som
sjøpølse
vindpølse
Faste uttrykk
en pølse i slaktetiden
en bagatell i den store sammenhengen
rosinen i pølsa
høydepunktet
;
det beste (som kommer til slutt)
;
prikken over i-en
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opt
Betydning og bruk
mange ganger
;
til vanlig
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
titt
(
2
II)
Eksempel
de møtes
ofte
;
hun løper oftere enn før
Faste uttrykk
som oftest
i de fleste tilfeller
det går som oftest bra til slutt
titt og ofte
hele tiden
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kommer titt og ofte innom
Artikkelside
resignere
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
resigneˊre
Opphav
fra
latin
‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’
Betydning og bruk
finne seg i, gi opp, gi avkall på
;
jamfør
resignert
Eksempel
han resignerte til slutt
Artikkelside
Nynorskordboka
207
oppslagsord
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
slutte
Tyding og bruk
det at ein tilstand held opp
;
ende
(
1
I)
,
utgang
Døme
dagen lid mot slutten
;
filmen hadde ein trist slutt
;
få, gjere slutt på noko
;
til slutt
–
til sist
siste del, rest
Døme
drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
til siste slutt
heilt til ende
Artikkelside
slutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
berre predikativt: forbi, oppbrukt, til ende
Døme
no er turen slutt
;
pengane tok slutt
;
det er slutt mellom dei
Artikkelside
slute
2
II
sluta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slúta
;
av
slote
Tyding og bruk
henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
sluten
,
tyding
6 etter
latin
concludere
;
sjå
konkludere
Tyding og bruk
halde opp, ende
;
stogge
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
slutte (å drive) sjøen
;
skulen sluttar 20. juni
;
slutte av for dagen
;
slutte i songkoret
;
slutte (med) å drikke
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
høve
(
2
II)
,
sitje
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
særleg
i
perfektum partisipp
:
samle
gå i slutta tropp
;
slutta orden
;
slutta lag
–
privat samkome
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
i
perfektum partisipp
:
ein slutta straumkrins
avtale, semjast om
Døme
slutte fred, venskap
;
slutte ein kontrakt
skrive kontrakt om
slutte ei frakt, ein tankbåt
leie ut, konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte seg saman
samle seg, slå seg saman
slutte seg til
tenkje, resonnere seg til (noko)
slutte seg til
slå følgje med, seie seg samd med
Artikkelside
slu
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
listig
,
lur
(
5
V)
;
sløg
(1)
Artikkelside
slut
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slute
(
2
II)
Tyding og bruk
som hallar fram
;
bøygd,
lut
(
3
III)
Døme
slut i ryggen
Artikkelside
prøyssar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
etter namnet på området Preussen (tidlegare fyrstedøme, så kongerike og til slutt delstat)
Tyding og bruk
person frå det gamle Preussen
person som held jernhard disiplin
Artikkelside
prøvetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid da ein person er
på prøve
,
til dømes
i ei stilling eller som lauslaten frå fengsel
Døme
etter prøvetida fekk han fast stilling
;
domen er 45 dagar i fengsel på vilkår med ei prøvetid på to år
tid da ein har noko på prøve
Døme
dei byrja å abonnere fast på avisa etter at prøvetida var slutt
tid brukt til å øve inn noko, særleg eit teaterstykke
Døme
framsyninga hadde ei prøvetid på fem veker
Artikkelside
purisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
det å arbeide for å erstatte
lån
(
2
II
, 3)
frå andre språk med heimlege ord
;
språkreinsing
retning i fransk målarkunst i tida etter
kubismen
med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt
;
det å halde noko stilreint
Døme
her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opt
Tyding og bruk
mange gonger
;
til vanleg
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
tidt
Døme
dei møtest ofte
;
han syklar oftare til jobb om sommaren
Faste uttrykk
som oftast
som regel
det går som oftast bra til slutt
tidt og ofte
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100