Nynorskordboka
overlate
overlata
дієслово
розділений інфінітив: -a
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å overlataå overlate | overlet | overlet | har overlate | overlat! |
overlèt | overlét |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
overlaten + іменник | overlate + іменник | den/det overlatne + іменник | overlatne + іменник | overlatande |
Походження
frå lågtyskЗначення та вживання
- la få i eige, til bruk eller liknande;gje frå seg;avhende
Приклад
- overlate plassen sin til ein annan
- gje i full tillit;la nokon ta seg av eller gjere noko
Приклад
- overlate saka til ein advokat
- gje over til
Приклад
- overlate nokon til sin eigen lagnad
Фіксовані вирази
- overlate til seg sjølvla nokon greie seg sjølv