Bokmålsordboka
æreløs, ærelaus
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ærelaus | ærelaust | ærelause | ærelause |
| æreløs | æreløst | æreløse | æreløse |
Значення та вживання
- som har eller gir liten aktelse eller verdighet
Приклад
- et æreløst yrke;
- få en æreløs slutt
- som bærer preg av lite følelse for hva som sømmer seg;
Приклад
- et æreløst menneske;
- en æreløs framferd