Artikkelside

Bokmålsordboka

slutte

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å slutte	slutter	slutta	har slutta	slutt!
		sluttet	har sluttet
		sluttet	har sluttet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
slutta + substantiv	slutta + substantiv	den/det slutta + substantiv	slutta + substantiv	sluttende
sluttet + substantiv	sluttet + substantiv	den/det sluttede + substantiv	sluttede + substantiv
sluttet + substantiv	sluttet + substantiv	den/det sluttete + substantiv	sluttete + substantiv

Opphav

lavtysk sluten, betydning 5 etter latin concludere; se konkludere

Betydning og bruk

slå (2, danne
Eksempel
- slutte en ubrytelig ring rundt noe
- samle, ofte som adjektiv i perfektum partisipp:
  gå i sluttet tropp;
  sluttet orden
forbinde
Eksempel
- slutte en strømkrets
sitte, passe (5
Eksempel
- vinduet slutter tett til karmen
inngå, avtale (2
Eksempel
- slutte en kontrakt;
- slutte fred, vennskap
- inngå kontrakt om
  slutte en frakt, en tankbåt
utlede, konkludere
Eksempel
- slutte fra det kjente til det ukjente
gjøre ferdig, ende
Eksempel
- slutte møtet med en appell
holde opp
Eksempel
- slutte (av) for dagen;
- slutte (med) å drikke;
- slutte i jobben;
- skolen slutter 20. juni

Faste uttrykk

slutte opp om
samle seg om;
støtte opp om
slutte opp om forslaget
slutte seg sammen
samle seg;
slå seg sammen
slutte seg til
- slå følge med
- erklære seg enig med noen eller enig i noe
  de sluttet seg til kritikken
- tenke seg til;
  resonnere seg til
slutte seg til
tenke, resonnere seg til
sluttet selskap
privat sammenkomst (i leid lokale)