Bokmålsordboka
ende 3
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å ende | ender | endte | har endt | end! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
endt + іменник | endt + іменник | den/det endte + іменник | endte + іменник | endende |
Походження
norrønt enda; av ende (1Значення та вживання
Фіксовані вирази
- ende opptil slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
få som endelig resultat- plast som ender opp i sjøen;
- appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
- de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
- hun endte opp som lærer
- ende sine dagerslutte å eksistere;
dø- han endte sine dager bare 50 år gammel;
- norske skip som ender sine dager på asiatiske strender