Bokmålsordboka
avslutte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avslutte | avslutter | avslutta | har avslutta | avslutt! |
| avsluttet | har avsluttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avslutta + substantiv | avslutta + substantiv | den/det avslutta + substantiv | avslutta + substantiv | avsluttende |
| avsluttet + substantiv | avsluttet + substantiv | den/det avsluttede + substantiv | avsluttede + substantiv | |
| den/det avsluttete + substantiv | avsluttete + substantiv | |||
Opphav
fra dansk; trolig fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- avslutte forhandlingene;
- arbeidet blir avsluttet for dagen;
- avslutte en konto
- brukt som adjektiv
Eksempel
- en avsluttet gruppe