Bokmålsordboka
utgang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utgang | utgangen | utganger | utgangene |
Betydning og bruk
- det å gå ut, forlate
Eksempel
- spille til utgang – spille idet menigheten forlater kirken etter gudstjenesten;
- hopperen var skjev i utgangen (fra hoppet);
- farten på prosjektilet like etter utgangen
- i dåpsritualet:
- herren bevare din inngang og din utgang – se inngang
- sted der en går ut
Eksempel
- flykte mot utgangen
- i bridge: avsluttet serie med spill
Eksempel
- ha utgang – ha poeng nok til å vinne en omgang
- i typografi: kort sluttlinje i et avsnitt