Avansert søk

318 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

samfunn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samfundr ‘sammenkomst’, av sam- og IV finne

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles tro, meninger, formål osv.
    Eksempel
    • trossamfunn, kirkesamfunn;
    • de helliges samfunn
    • forening
      • studentsamfunn, Militære samfunn
  2. folk i en stat (med felles institusjoner, lover, sedvaner, tradisjoner osv.)
    Eksempel
    • individ og samfunn;
    • forandre det bestående samfunn;
    • de små i samfunnet
  3. (folket i) bygd, kommune, by, tettsted
    Eksempel
    • industrisamfunn;
    • et lite, avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med en viss form for organisasjon
    Eksempel
    • mauren lever i samfunn

rettssikkerhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den sikkerhet og trygghet som ligger i at samfunnet er regulert av rettsregler, og at myndighetene håndhever dem

rikmannsstyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styreform der de rike i samfunnet har makten;

riksspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språkform som er anerkjent av samfunnet som normen for språket i et land;

resosialisere

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Betydning og bruk

gjøre i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sykdomsperiode, fengselsopphold eller lignende)
Eksempel
  • resosialisere domfelte

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

progressiv

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin progressus ‘framskritt’

Betydning og bruk

  1. framskritts- eller reformvennlig;
    Eksempel
    • de progressive kreftene i samfunnet;
    • ha en progressiv innstilling
  2. fremadskridende, jevnt økende, stadig stigende

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stiger med inntekten;
    jamfør progresjon

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

Nynorskordboka 169 oppslagsord

samfunn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samfundr m ‘samkome’; av sam- og finne (5

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams tru, meiningar, føremål osv.
    Døme
    • eit samfunn av dei heilage
  2. folk i ein stat (med felles institusjonar, lover, sedvanar, tradisjonar og liknande)
    Døme
    • individ og samfunn;
    • samfunnet i dag;
    • dei små i samfunnet
  3. (folket i ei(n)) bygd, by, kommune, tettstad
    Døme
    • eit lite avstengt samfunn
  4. dyrekoloni med ei viss form for organisasjon
    Døme
    • mauren lever i samfunn

punker, pønkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av punkrock
  2. person som med karakteristisk klesdrakt, hårfasong og åtferd demonstrerer mot det etablerte, borgarlege samfunnet

riksspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språkform som er anerkjend av samfunnet som norma for språket i eit land;

rikmannsstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styre(form) der dei rike i samfunnet har makta;

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

resosialisere

resosialisera

verb

Opphav

av re- og sosialisere

Tyding og bruk

gjere i stand til å fungere i samfunnet igjen (etter sjukdomsperiode, fengselsopphald eller liknande)
Døme
  • resosialisere pasientar

progressiv

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin progressus ‘framsteg’

Tyding og bruk

  1. framstegsvenleg, reformvenleg;
    motsett reaksjonær
    Døme
    • dei progressive kreftene i samfunnet;
    • ei progressiv haldning
  2. som aukar jamt, stendig stigande

Faste uttrykk

  • progressiv skatt
    det at skatteprosenten stig med inntekta;
    jamfør progresjon (2)

problematisere

problematisera

verb

Tyding og bruk

peike på problem eller vanskelege spørsmål i samband med noko;
framstille som problem
Døme
  • problematisere grunnleggjande verdiar i samfunnet;
  • populistar problematiserer det tradisjonelle partisystemet

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

pengelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har pengar;
    Døme
    • ho er pengelaus og utan fast bustad
  2. som ikkje nyttar kontante pengar som betalingsmiddel
    Døme
    • det pengelause samfunnet;
    • eit pengelaust billettsystem