Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
rykte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
egentlig
‘rop’
Betydning og bruk
nyhet som går fra munn til munn, prat, sladder
Eksempel
bare løse
rykter
;
høre
rykter
om noe
omdømme
,
ry
(
1
I)
Eksempel
ha et dårlig
rykte
;
være bedre enn sitt
rykte
;
ødelegge sitt gode navn og
rykte
Artikkelside
Nynorskordboka
9
oppslagsord
rykte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘rop’
Tyding og bruk
nyhende som går frå munn til munn
;
laust snakk, sladder, gysje
Døme
lause rykte
;
høyre rykte om noko
omdøme
,
ry
(
1
I)
,
gjetord
(2)
Døme
ha eit dårleg rykte
;
vere betre enn ryktet sitt
;
skade sitt gode namn og rykte
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
som eld i tørt gras
Tyding og bruk
svært fort
;
Sjå:
eld
,
gras
Døme
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
Artikkelside
gras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gras
Tyding og bruk
plante(r) i
grasfamilien
eller
andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
Døme
liggje i det grøne, duftande graset
;
graset veks
;
graset kitla mellom tærne
gras
(1)
som dekkjer eit område,
til dømes
beitemark, plen
eller
idrettsbane
Døme
spele tennis på gras
blad og stilk på rotvekst
eller liknande
;
til dømes
potetgras
hasj
,
marihuana
Døme
røykje gras
Faste uttrykk
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
medan graset gror, døyr kua
dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint
eller
uaktuelt
på gras
på vent
;
i bakhanda
ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
tene pengar som gras
tene mykje pengar raskt
Artikkelside
blåse
2
II
blåsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blása
Tyding og bruk
om luft: vere i strøymande rørsle
Døme
det blæs i fjellet
;
nordavinden bles gjennom byen
om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
Døme
eit vindkast som bles trea over ende
;
stormen blæs sand og jord over vegen
bli ført av vinden
eller
ein annan luftstraum
Døme
hatten bles på sjøen
puste ut gjennom munn eller nasebore
;
ande tungt
;
fnyse
Døme
oksen frøste og bles
;
blåse røyk gjennom nasen
;
ho berre blæs av alle rykta
–
avviser alle rykta
få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
Døme
blåse på horn
;
domaren bles i fløyta
;
blåse til avmarsj
lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
Døme
blåse såpebobler
;
blåse glas
sende ut luftstraum med ymse reiskapar
Døme
blåse håret tørt med fønar
Faste uttrykk
blåse av
i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
domaren bles av kampen
blåse i
ikkje bry seg om
eg blæs i kva folk meiner
blåse liv i
få i gang att
saka bles liv i gamle politiske motsetnader
blåse opp
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
blåse opp ein ballong
forstørre
blåse opp eit bilete
i
overført tyding
: gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
blåse opp dramatiske enkelthendingar
blåse raudt
blåse i
alkometer
og få positivt utslag
han bles raudt og vart fråteken førarkortet
blåse seg opp
øse seg opp
folk som blæs seg opp over politisk satire
blåse støvet av
i
overført tyding
: ta opp att
;
aktualisere
blåse støvet av lyntogvisjonane
blåse ut
sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
blåse ut lyset
skjøne kva veg vinden blæs
skjøne korleis ei sak utviklar seg
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
Artikkelside
svirre
svirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
surre
(
1
I)
Tyding og bruk
fare med kvinande, surrande lyd
Døme
pilene svirra gjennom lufta
flagre uroleg, vimse
skinnvengja svirra gjennom lufta
fare opp i små svingar
;
kvervle
Døme
røyken svirra opp
;
hjulet svirra rundt
vere i livleg omløp
Døme
rykta svirra (om øyra)
;
det svirra med rykte på bygda
Artikkelside
sive
siva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sipe
(
2
II)
Tyding og bruk
renne seint, sige
væta seiv inn gjennom ein sprekk i muren
kome ut
rykta om underslaget byrja å sive ut
Artikkelside
grunnlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som ligg til grunn
;
noko å byggje (vidare) på
;
basis
,
fundament
;
utgangspunkt
;
føresetnad
Døme
ha eit godt, breitt grunnlag å byggje på
;
leggje grunnlaget for vidare arbeid, forsking, for noko nytt
;
arbeide på vitskapleg grunnlag
;
prova gjev grunnlag for tiltale
;
rykta har ikkje noko reelt grunnlag
;
ha grunnlag for å hevde at ...
;
uttale seg på grunnlag av sikre data
;
dette kan vi fastslå med grunnlag i materialet
Faste uttrykk
med grunnlag i
ut frå
på grunnlag av
ut frå
Artikkelside
florere
florera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
flor
(
2
II)
Tyding og bruk
vekse, bløme
;
utfalde seg, breie seg
Døme
rykta florerer
;
forumet florerer av hat og framandfrykt
Artikkelside