Nynorskordboka
florere
florera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å floreraå florere | florerer | florerte | har florert | florer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| florert + substantiv | florert + substantiv | den/det florerte + substantiv | florerte + substantiv | florerande |
Opphav
frå latin; av flor (2Tyding og bruk
vekse, bløme;
utfalde seg, breie seg
Døme
- rykta florerer;
- forumet florerer av hat og framandfrykt