Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

ruske opp i

Betydning og bruk

rydde opp, forandre (til det bedre);
Sjå: ruske

ruskende

adverb

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

brukt forsterkende: fullstendig, helt
Eksempel
  • være riv ruskende gal

rusk 4

adjektiv

Opphav

trolig av ruske

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du rusk?

rufse

verb

Opphav

av ruff (2

Betydning og bruk

  1. ruske, rive
    Eksempel
    • rufse til håret;
    • vinden rufser i trekronene;
    • piggdekk rufser opp asfalten
  2. gjøre noe raskt og uvørent
    Eksempel
    • jeg bare rufser i vei

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken

rusk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Eksempel
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Eksempel
    • rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske

Betydning og bruk

dra med en kraftig, brå bevegelse;
rykke (1) hardt;
Eksempel
  • røske av sengetøyet;
  • hun røsket opp gulrøttene

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i folks vaner;
      • chilien røsker godt opp i halsen
    • forandre grunnleggende
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noe fullstendig
    • rasisme må røskes opp med rota;
    • de røsket problemene opp med rota

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

rusken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om vêr: ruskete (1), utriveleg
    Døme
    • ein lang og rusken vinter
  2. i dårleg form;
    uvel, kvalm
    Døme
    • kjenne seg rusken
  3. ustelt, sjuskete
    Døme
    • vere rusken på håret

ruske opp i

Tyding og bruk

rydde opp i, få skikk på;
Sjå: ruske

tuske 2

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko(n) som rører seg;
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå smått, rusle, tusle
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. Døme
    • tuske med litt ymist

hanske 2

hanska

verb

Opphav

av hand

Tyding og bruk

intransitivt: styre (2, ståke;
ruske og røre i noko;
transitivt: handsame;
røyve ved;
Døme
  • fare og hanske (med) allting

rusk 4

adjektiv

Opphav

truleg av ruske

Tyding og bruk

galen
Døme
  • er du rusk?

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvdesprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

  1. i lag, med kvarandre
    Døme
    • bu saman;
    • arbeide saman;
    • drikke eit glas saman;
    • eige noko saman;
    • gå saman om noko;
    • ha barn saman;
    • sitje tett saman;
    • slutte seg saman;
    • vegane bind grendene saman
  2. i gruppe eller flokk
    Døme
    • stimle saman;
    • flokke seg saman
  3. mot kvarandre
    Døme
    • slå hendene saman;
    • bilane støytte saman
  4. i haug, i ein masse
    Døme
    • flyte saman;
    • samle saman;
    • ruske saman papira;
    • snøen føykte saman
  5. i hop
    Døme
    • brette saman mjølkekartongen;
    • slå saman ei bok;
    • spikre saman ei kasse;
    • leggje saman tala;
    • alltid bli nemnde saman;
    • dei to bitane er limte saman;
    • traseen bind saman dei to kommunane;
    • dikte saman eit eventyr

Faste uttrykk

  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • henge saman
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • stå saman
    vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
  • til saman
    i det store og heile;
    alt i alt
    • det blir til saman 800 kroner

ruskande

adverb

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

brukt forsterkande: fullstendig, heilt
Døme
  • vere riv ruskande galen

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen